Smil, rådmann!

Økonomisk kontroll 3

For første gang har jeg kommet over en årsmelding der rådmannen ser ut til å misforstå sitt eget regnskap. I årsmeldingen for 2008 klager rådmann Hans K. Birkeland over at kommunen fikk et netto driftsunderskudd på 55 millioner kroner. Det er mye, nesten 4 prosent av omsetningen. Når Fylkesmannen i tillegg har nektet å godkjenne budsjettet for 2009, så kan man forstå at stemningen er laber. -Vi må kutte 40 millioner, skriver rådmannen i innledningen til årsmeldingen.

Etter min mening gikk driften i Moss 45 millioner kroner bedre i fjor enn det rådmannen skriver. Hvis du går inn på Kostra og henter konsernregnskapet til Moss kommune for 2008, så viser det et underskudd på bare 10 millioner kroner. I konsernregnskapet er de kommunale foretakene også tatt med. Det vil blant annet si eiendomsavdelingen, der momskompensasjonen for byggeprosjektene er inntektsført. Rådmannen nevner ikke foretakenes resultater med ett ord.

Konsernregnskapet er det regnskapet som gir det beste bildet av kommunens drift, uavhengig av organiseringen. Jo mer kommunen har satt bort oppgaver til egne og interkommunale foretak, jo viktigere er dette poenget. Hvis det samlede bildet ikke skal komme fram til politikerne i årsmeldingen, når skal det da komme fram?

Jeg liker måten regnskapet presenteres på. Meldingen er fullstendig Kostra-basert. Det er de tjenestene folk flest kjenner, som gås gjennom. Vi slipper å høre om detaljer fra den enkelte tjenesteleder.

Målstyring 3

Moss prøver å styre mot konkrete mål. Det er laget en masse suksessfaktorer, måleindikatorer og måltall. Resultatene rapporteres.

Det er dessuten redegjort for gjennomføringen av verbalvedtak i kommunestyret og gjennomføring av investeringsprosjekter. Intensjonen er god, men det ser ut som om kommunen har gapt over mer enn den klarer å svelge. Det er bare halvparten av målene som har resultater. Resultattabellene er helt kryptiske. Hva betyr målemetode «DK»? Resultatene blir lite kommentert.

Det virker ikke som om dette er de reelle målene kommunen jobber etter. Og hvor er de viktige målene, egentlig? Årsmeldingen er en miks av økonomikommentarer og detaljerte måltall uten kobling til noen overordnede mål. Dette kommer spesielt godt fram i rapporten fra pleie og omsorg. Tjenesten gikk med 40 millioner kroner i underskudd i fjor, men hva var det egentlig som gikk galt? Skjedde det noe uventet, eller var planen dårlig? Hva lærte kommunen av fadesen? Jeg klarte ikke å forstå det.

Enkelhet 1

Årsmeldingen mangler overblikk og er full av detaljer. Det er altfor mange «kjekt å ha»-tabeller. Meldingen er dessuten altfor lang, hele 116 sider. Stakkars politikere.

Samlet vurdering 2

Dette er en interessant årsmelding, fordi den viser hvor feil det kan bli når konsernregnskapet ikke kommer fram. Kommunen bør forenkle målstyringen sin. Det er ingen vits med mål man ikke bruker.