Slik kan penger til barnevern bli øremerket

Det har kommet sterke signaler fra flere rødgrønne toppolitikere om at det kommer en ekstrasatsing på barnevern i statsbudsjettet 5. oktober, og at den skal øremerkes.

Barneminister Audun Lysbakken (SV) er misfornøyd med at kommunene ikke klarer å følge opp føringen i årets statsbudsjett om 400 nye stillinger i barnevernet.

På konsultasjonsmøtet med regjeringen 25. august, hvor også Lysbakken deltok, spilte KS inn et kompromissforslag til hvordan øremerkingen kan skje. Flere kilder i regjeringspartiene bekrefter overfor Kommunal Rapport at denne modellen er sentral i arbeidet med budsjettet. 

Kompromissløsning

KS har hele veien kjempet imot at penger til barnevernet skal øremerkes.

– Vi er ikke uenige i at det er behov for flere stillinger. Men det er absolutt ikke behov for å sette en merkelapp på pengene som sier at det er forbudt å bruke dem til støttekontakter, fosterhjem og ulike barnevernstiltak. Det blir det ikke bedre barnevern av, sa KS-direktør for interessepolitikk Helge Eide da det viste seg at kommunene bare planlegger 173 nye stillinger i år.

KS har likevel kommet med et svar til regjeringen på de sterke signalene om øremerking. Forslaget innebærer en mild form for øremerking, som ikke skal virke urettferdig og sikre kommunene mest mulig frihet.

KS’ hovedgrep er å fordele en ekstra satsing etter kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Det vil gi en mest mulig objektiv fordeling av pengene.

En slik fordeling vil sikre at kommuner som har gjort en god jobb ikke straffes i form av mindre penger. En stram øremerking kan lett føre til at pengene styres dit problemene er størst, slik at kommuner som har gjort en dårlig innsats, belønnes.

De øremerkede midlene skal i utgangspunktet brukes til nye stillinger. Men KS mener at «kommuner som kan vise tilfredsstillende resultater når det gjelder saksbehandlingstid, må gis anledning til å bruke øremerkede midler til stillinger i barnevernet på andre tiltak (…)».

For å få til en slik løsning, vil KS akseptere en «ubyråkratisk» rapportering i ettertid som viser at pengene faktisk er blitt brukt til å styrke barnevernet.

På konsultasjonsmøtet spilte også KS inn et forslag om at regjeringen kan bidra til å styrke de landsomfattende effektiviseringsnettverkene for barnevern med 15–25 millioner kroner.

Ikke avklart

KS’ modell vil gi regjeringen sterkere styring enn i år med at kommunene bruker barnevernsatsingen på nye stillinger, samtidig som kommunene beholder en viss lokal styring. Derfor er dette en løsning som kan samle regjeringspartiene og ikke provosere kommunene unødig i et lokalvalgår. I regjeringen står øremerkingstilhengerne i SV mot Sp, som ønsker mest mulig frie midler.

Ifølge flere sentrale regjeringskilder er det ennå ikke helt avklart hvordan øremerkingen skal skje. Ett uavklart spørsmål er hvor «flinke» kommunene må være for å kunne bruke penger på andre tiltak enn stillinger. Her er ikke KS’ innspill detaljert, men etter det vi forstår, mener de det skal være nok at kommunene har akseptabel kontroll på saksbehandlingen – ikke nødvendigvis at alle saker behandles innenfor fristen på tre måneder.