Skyhøyt veddemål om rentenivået

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane kontrollerer nå finansforvaltningen i Bremanger. Kommunen inngikk i 2006/07 opsjonsavtaler med Fokus Bank/Danske Bank og irske Depfa bank.

Veldig forenklet plikter kommunen å ta opp lån på en kvart milliard kroner i 2016. Det skal løpe over 20 år og ha en fast rente på 6,5 prosent.

Kommunen har fått penger for å inngå opsjonen. I praksis er dette et avansert veddemål, der kommunen vinner hvis rentene blir høyere enn det som er oppgitt i låneopsjonen. I finansterminologi kalles slike avtaler for swapsjoner.

Tap på 80–90 mill.

Kommunen har til nå tapt mellom 80 og 90 millioner kroner på avtalen – nesten 40 millioner kroner bare så langt i år. Skulle rentene begynne å stige igjen, vil imidlertid kommunen begynne å hente inn noe av tapet.

Bremanger hadde ved nyttår en lånegjeld på 72 millioner kroner – altså under en tredel av hva kommunen har forpliktet seg til å låne i 2016.

– Dette bryter med alt du kan bryte med, sier en ekspert til Kommunal Rapport.

Rådmann Tom Joensen var den som varslet formannskapet og deretter Fylkesmannen om veddemålet. Han var ikke kjent med avtalene da han begynte som rådmann for to år siden.

– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville jeg nok tenkt meg om to ganger. Men jeg ønsker ikke å hausse denne saken mer opp. Vi har vært i fint driv i forhold til å få kontroll over økonomien, og dette gir oss nye utfordringer. Etter et tap i 2007 har verdien vært stabil, inntil vi så før sommeren at dette utviklet seg negativt. I dag er det ikke mulig å inngå slike avtaler, og jeg tror ikke man har forstått risikoen som lå i dette, sier Joensen.

Kommunen understreker at saken ikke er ny, men Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har ikke gransket avtalene i tidligere runder. Da Terra-saken sto på som verst, var det hvor pengene var plassert, ikke framtidige låneavtaler, som ble undersøkt, får Kommunal Rapport opplyst hos Fylkesmannen.

Solgte seg ut

I 2006 var det flere andre kommuner som inngikk swapsjoner. Men ingen er i nærheten av å betale det Bremanger har forpliktet seg til. Rælingen sa ja til rente på 3,95 prosent i ti år fra februar 2011. Likevel har kommunen siden solgt seg ut, opplyser økonomisjef Lillian Pedersen.

– Vi solgte oss ut på grunn av risikoen, og i dag er det ikke aktuelt å bruke slike avtaler – hovedsakelig på grunn av risiko, forteller Pedersen.

Ifølge NRK Sogn og Fjordane har også Vik solgt seg ut av en swapsjon.

Det er helt vanlig at kommunene inngår rentebytteavtaler – det vil veldig forenklet si at kommunen binder sin rente. Det gir forutsigbarhet. Det spesielle med swapsjonene, er at kommunen inngår en avtale om rentenivået langt fram i tid, uten å ane hva nivået i markedet da kommer til å være.

– Veddemål

Fet kommune har en swapsjon på 175 millioner kroner, også inngått i 2006. Renten er 3,95 prosent – den samme som i Rælingen. Askim inngikk også en swapsjon i 2006, med virkning fra 2011, til en rente på 4,05 prosent.

Til sammen er det antakelig under ti kommuner i landet med slike swapsjoner, anslår eksperter Kommunal Rapport har snakket med.

Forsker Ailin Aastvedt ved Telemarksforsking påpeker at swapsjoner er risikable.

– Swapsjoner er nok ikke så vanlig, men jeg harhørt om flere som har gjort det. Avtalene er ikke nødvendigvis høyrisiko, men det er uansett et veddemål, og spørsmålet er om dette er noe kommunene skal drive med.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane henter nå inn ekstern kompetanse for å vurdere avtalene.