Skviser barnehager i Stavanger

Økonomisk kontroll 4

Rådmann Inger Østensjø i Stavanger varsler en skikkelig hestekur i budsjettet for de neste fire årene. Driftsresultatet skal opp fra 1 til 3 prosent. Dagens driftsutgifter skal reduseres med rundt 200 millioner kroner hvert år for å gjøre plass for flere brukere og høyere rentekostnader. Kommunen taper dessuten på endringene i inntektssystemet.

Rådmannen foreslår hele 207 ulike tiltak for å balansere budsjettet. De mest dramatiske tiltakene gjelder eldreomsorg og barnehager. Barnehagene står lagelig til for hogg når de rammefinansieres neste år. Rådmann Østensjø griper sjansen. Bemanningsnormen for småbarn endres fra ni barn per tre ansatte til 14 barn per fire ansatte. På dette sparer kommunen 15 millioner kroner per år. Hvorfor ikke? Dette er antakelig en god løsning, hvis to av de fire ansatte er førskolelærere. Kommunen skal dessuten slutte å ta inn barn yngre enn ett år. På det sparer den hele 38 millioner kroner per år!

Det dristigste tiltaket i budsjettet er å legge ned 89 sykehjemsplasser. Rådmannen satser på at pleie i hjemmet gir bedre og billigere tjenester. Dette er i tråd med de prinsippene de fleste kommuner styrer pleietjenesten etter, men få rådmenn har turt å ta så store sjanser.

Litt voodoo er det i budsjettet. Overtiden i pleietjenesten skal reduseres med 10 millioner kroner, uten at dette sannsynliggjøres. Flere rammeavtaler skal spare 7 millioner. Det er mer et lønnlig håp enn en plan, tror jeg.

Stavanger har i 15 år vært medlem av et nettverk av storkommuner. Målet har vært å lære av hverandre. Dette ser vi lite spor av i økonomiplanen. Det er ingen referanse til de andre kommunenes erfaringer med de foreslåtte sparetiltakene, for eksempel. Det er lite kostnadssammenligninger. Etter min vurdering bruker Stavanger 200 millioner kroner mer enn de andre kommunene i pleietjenesten og 100 millioner mer innenfor kultur. Rådmannens sparekampanje burde kanskje vært mer rettet mot disse dyre sektorene.

Det er en fryd å lese økonomistoffet i planen. Alle nøkkeltallene er med, og planen er hele tiden langsiktig (fire år). Alle de 207 tiltakene forklares for leseren.

Målstyring 4

Stavanger er en stor kommune med mange flinke planleggere. Økonomiplanen har befolkningsprognoser, miljøplaner og balansert målstyring. Stavanger måler tilfredshet hos brukere og ansatte, sykefravær, men også kvalitet i tjenesten (karakterer og saksbehandlingstider). Status i tjenesten blir godt beskrevet.

Målstyringen er tydeligvis under innføring. Det mangler resultater for 2009 for mange av måltallene, som dermed blir hengende i løse luften. Det er bare mål for 2011. Hvorfor det? Økonomiplanen gjelder jo for fire år.

Enkelhet 3

Økonomiplanen er altfor lang. Den kommer i flere bind. Jeg leste bare de 177 første sidene i bind 1 (kuttet ut stoffet om foretakene). Likevel er det en lettlest plan. Økonomistoffet er drivende godt skrevet, det er lite fagspråk, og det er lett å få oversikt over hver tjeneste. Hvis planen var halvparten så lang, ville flere orke å lese den.

Samlet vurdering 4

Denne økonomiplanen må du hente på nettet. Den viser hvor mye man kan spare på moderne drift av barnehagene. Den viser hvordan økonomistoffet bør presenteres. Sånn skal detgjøres, men helst på halvparten av sidetallet.