Skuffet over at ulikhetene består

I over et år har Bones jobbet for et inntektssystem som garanterer en minsteinntekt på 95 prosent av gjennomsnittet for alle kommuner. Han har møtt både finansministeren, kommunalministeren, deler av kommunalkomiteen, KS og andre.

- Dette er nok den saken jeg har jobbet mest med i det siste. Men vi fikk ikke uttelling, sier Bones.

Ordføreren understreker at han er fornøyd med at regjeringen har gitt kommunene et skikkelig løft de siste åra. Kongsvinger er heller ikke blant de største taperne når inntektssystemet legges om, men får ca. 100 kroner mer per innbygger enn i dag. Men kommunen har dårlig økonomi fra før. Den regnes verken som distriktskommune eller vekstkommune og får dermed ingen andre tilskudd.

- Jeg reagerer på måten systemet fungerer på. Skattesvake kommuner med lave inntekter, som Kongsvinger, Gjøvik, Elverum og Ringsaker, faller utenfor. Det forventes at innbyggerne skal få like tjenester over hele landet. Det blir vanskelig når inntektsforskjellene er så store.

Mer til distriktene

Ordfører Kåre Helland (Sp) i Sør-Aurdal forstår godt frustrasjonene blant det han kaller «distriktsbyene».

- Både Gjøvik og Lillehammer faller uheldig ut. Hele Oppland er distrikt, og disse kommunene har mange av de samme utfordringene som de mindre kommunene.

Samtidig er han strålende fornøyd med pengestrømmen til egen kommune. Sør-Aurdal kan regne med nærmere 1.500 kroner mer per innbygger.

Departementets beregninger er basert på innbyggertall fra 1. januar 2006. Siden den gang er det blitt færre innbyggere, slik at Sør-Aurdal etter all sannsynlighet vil ha færre enn 3.200 innbyggere når den endelige summen skal regnes ut. Dermed vil kommunen også få småkommunetilskudd.

Ordfører Mons Otnes (Ap) i Surnadal tør ikke helt å tro på økningen før han ser pengene på bok.

- Men med flertallsregjering må vi vel stole på at forslaget blir vedtatt, sier han.

Når tre år er gått, vil kommunen på Nordmøre nyte godt av nærmere 1.400 kroner ekstra per innbygger.

- Dette gir oss mulighet til å opprettholde et godt tjenestetilbud og en forsvarlig drift. Det er et bidrag i riktig retning, selv om mye vil ha mer, humrer Otnes.

Positivt overrasket

Kraftkommunen Eidfjord i Sogn og Fjordane vil tape om lag 2.300 kroner per innbygger når omleggingen av inntektssystemet er gjennomført etter tre år. Ordfører Anved Johan Tveit (Sp) er positivt overrasket.

- Vi hadde sett for oss at vi kunne tape det dobbelte, så vi er fornøyd. Så lenge vi får beholde kraftskatten og andre skatteinntekter, klarer vi å tilpasse oss dette, sier Tveit.

- Dere har nok penger?

- Hehe, så lenge vi får beholde skatteinntektene, har vi så vi klarer oss.

Eidfjord mottar nesten ikke rammetilskudd, men hadde et netto driftsresultat på 21,8 prosent i fjor. Det vil si at kommunen har mye å rutte med i forhold til andre. Regjeringen anbefaler et netto driftsresultat på minst 3 prosent.

- Når det gjelder rammeoverføringene, har vi forståelse for at vi må dele med kommuner som er dårligere stilt enn oss, sier Tveit.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo