Ser til aksjemarkedet når rentene er lave

Grafen på disse sidene gjengir rentenivået på tiårige statsobligasjoner fra 1985 og fram til august i år. Aldri før har de lange rentene vært så lave. For kommuner med stor gjeld og dårlig likviditet, er det gode nyheter. Men hva med dem som faktisk har penger på bok, og som stort sett plasserer omløpsmidlene sine i banken? Bør ikke de prøve å bedre avkastningen?

Bruk sunn fornuft, er rådet fra Aage Schaanning, sjef for kapitalforvaltningen i KLP. Han advarer mot å prøve å finne det perfekte tidspunktet for å komme seg ut eller inn av aksjemarkedet. Kommunene bør tenke nøye igjennom hvordan de setter sammen investeringene. De må tåle å tape pengene, som verdisvingningene kan medføre. Å tape selv om man tar et bevisst investeringsvalg må være lov. Å sitte overrasket tilbake og lure på hva som egentlig skjedde, det er dårlig håndverk, mener Schaanning.

Grovt skissert kan verdensøkonomien deles i kategorier med ulike kombinasjoner av vekst og inflasjon (se boks). Store deler av verdensøkonomien har hatt lav inflasjon og svak vekst.

KLP bruker prognosene fra blant andre Det internasjonale pengefondet (IMF) for å vurdere hvilken retning utviklingen går. IMF antar at inflasjonen forblir lav, mens veksten skal opp. Da tilsier historien at det er aksjer som gir best avkastning, mens den dårligste investeringen er korte renter.

– Spør du hvilken aktivaklasse som gir risikopremie over tid, er svaret aksjer. Men aksjer svinger også.

En konservativ forvaltning er å sette alt i banken. Men akkurat nå gir det dårlig avkastning, siden de lange rentene ikke har vært så lave i moderne tid. Og da skal vel rentene opp? Det er ikke sikkert, ifølge KLP-sjefen.

– Se til Japan for 15 år siden, de sa sikkert det samme – nå kan ikke rentene synke mer. Siden sank rentene, og har vært lave deretter. Jo, rentene i Norge er lave, men de kan synke enda mer. Det viser også prognosene til Norges Bank; det er en viss sannsynlighet for at rentene synker i de neste årene. Men Norges Bank forteller også at det er en viss sannsynlighet for at renten kan gå opp i 7 %.

Schaanning anbefaler å bruke rentebærende instrumenter om man skal ha en konservativ strategi, som vil være naturlig i kommunene. Han peker på at det er mange som betaler relativt godt. Kommuneobligasjoner er ikke så raskt omsettelige som statspapirer, men gir mellom 0,5 og 0,75 % høyere rente, avhengig av løpetid. Bankobligasjoner over 10 år gir 5 % rente.

– Det er bra i en situasjon der rentene er lave. Ekstraavkastningen du får ved å akseptere litt høyere risiko, er bra. Det er godt illustrert ved å gå fra stat til kommuneobligasjoner. Øker du løpetiden, øker også rentene.

Schaanning peker på at de kommunene som har god likviditet, kan få godt betalt ved å øke løpetiden på investeringen.

– Likviditetspremien er stor akkurat nå, og det er en etterdønning av finanskrisen.

Flere kommuner brant seg alvorlig under Terra-skandalen. KLP selger ikke slike kompliserte produkter, men Schaanning tror informasjonen som gis ut om de forskjellige investeringsproduktene er mye bedre enn før. Og uansett er det greit å huske på én ting:

– Når noe skiller seg ut som veldig mye bedre enn alt annet, sjekk om det kan være riktig. Det er ingen snarveier ut av lavrenteverden, sier Schaanning.

Folkefond

Kommunal Rapportspurte i vår kommunene hvordan pengene deres var plassert. Mange oppgir at alt står i banken, mens en del har penger i fond og aksjer. Et av «folkefondene» er Skagenfondene, som har et femtitall kunder i kommunal sektor, forteller Asbjørn Vagle, leder av formuesforvaltning i Skagenfondene.

De fleste kommunene har kjøpt fondsandeler, noen kjøper også renteprodukter via Skagen.

– Noen har kommet direkte til oss, andre går gjennom rådgiver der vi har vært med i anbudsrunder. Vi får ofte det globale mandatet. Kommunene har mange flere å velge mellom i forhold til regionale og nasjonale plasseringer. Hos oss bruker kommunene blant annet folkefondet Skagen Global som en del av sin langsiktige strategi. Vi har en enkelt struktur, åpne fond, du kommer ut i løpet av to dager om du ønsker. Det appellerer også til offentlig sektor. Det er lett å vite hva en betaler for.

Det er lite å hente på vanlig bankkonto for tiden, men Vagle understreker at kommunene ikke skal bruke driftspengene sine i aksjemarkedet.

– Utfordringen er at kommunene ofte blir tvunget til å være kortsiktige, noe som er farlig i aksjemarkedet. Går du inn, må du ha en lang horisont. Heldigvis ser det ut til at kundene er inne på de rette premisser, ytterst få har forlatt oss etter den tøffe nedturen som har vært i aksjemarkedet. Samtidig er finansreglementene skjerpet, og jeg tror en del kommuner sitter med riktigere aksjeandel nå enn tidligere.

Vagle påpeker at om man skal jakte på høyere avkastning enn du kan få i banken, innebærer det også mer risiko – og svingningene i avkastningen vil øke.

– Det finnes ingen gratis lunsj. For mange er det positivt med lave renter, men skyggesiden er at de gjenspeiler lave forventninger til økonomisk vekst i framtiden, sier Vagle.

Kjøpte på bunn

Asker kommune er en av de som kjøpte seg inn i aksjemarkedet tidlig i 2009, etter at kommunen fornyet sin finansstrategi før jul 2008 – midt under finanskrisen. Kommunen har nå 45 % av sine investeringer i aksjer, noe som i fjor ga en ekstremt høy gevinst. I tillegg setter kommunen penger i obligasjoner som holdes til forfall, gjerne innen bank og kraft – verdipapir som gir klart høyere avkastning enn statsobligasjoner, men som har svært lav risiko.

Kommunen har som mål å ha et bufferfond på 200 millioner kroner. Nå er det på rundt 150 millioner, og Asker har gjennomført risikoanalyser basert på Finanstilsynets stresstest for livselskaper, for å kontrollere hvor store tap kommunen må kunne tåle på kort tid.

Når bufferfondet er fylt opp er planen at realavkastningen skal brukes som egenkapital i investeringer – den skal ikke brukes til drift.

Strategien og regelverket i kommunen er laget av rådgiver Jens Erik Øvreeide, som selv har 20 års erfaring med finansforvaltning. Han har ansvar for å følge opp de to forvalterne kommunen har plukket ut. Asker har innført en egen «Terra-klausul» i kontraktene – hvis forvalterne selger noe til kommunen som er i strid med lovverk eller kommunens regler, må forvalterne dekke eventuelle tap. Blir det gevinst, tar kommunen fortjenesten.

Kommunen solgte i likhet med mange andre kraftaksjer på slutten av 1990-tallet. Energifondet er i dag på 1 milliard kroner, og utgjør mesteparten av kommunens langsiktige likviditet.

I likhet med andre understreker Øvreeide at kommuner som skal investere penger, må ha evne til å ta risiko. Derfor er ikke det åkjøpe aksjer eller aksjefond noe for alle kommuner.

– Har du lav soliditet, og du risikerer å havne på ryggen, har du ikke evne til å ta risiko. Det beste du da kan gjøre er å nedbetale lån.

Øvreeide påpeker at det ikke er en primæroppgave i kommunene å drive finansiell spekulasjon.

– Men når kommunen først har penger, er det dårlig forvaltning av fellesskapets midler om man ikke forvalter dem på en forsvarlig måte. Kommuner som setter all sparekapital i bank, forsømmer sin plikt om å ivareta fellesskapets interesser. Du risikerer at du i løpet av en tiårsperiode har en verdiutvikling som er lik inflasjonen. Hvis du har penger som ikke gir avkastning og som du ellers ikke vil røre, hva er da hensikten med å ha pengene? Penger i seg selv har ingen verdi om du ikke kan ta ut avkastning. I banken risikerer du å skusle bort fellesskapets penger, sier Øvreeide.