Rik men belånt til pipa

I 2007 når eiendomsskatten fra gassanlegget på Melkeøya toppen. Da får Hammerfest 110 ekstramillioner i kassa. Og det vil de få hvert år deretter. Snøhviteventyret har definitivt begynt for hammerfestingene.

- Det hjelper på. Men det meste av kommunal eiendom og infrastruktur er godt nedslitt, så det vil ta tid før vi er ovenpå, sier rådmann Dagny Haga.

Fra rådhuset kan hun se utover fjorden og til Melkeøya, som lyser opp i vintermørket. Anleggsperioden nærmer seg slutten. Før jul kommer det gass i tankene. Eiendomsskatt har kommunen fått siden 2003, men fra 2007 vil den altså ligge på et jevnt, høyt nivå.

- Men vi er ikke rike. Vi har ikke god råd. Vi er jo belånt til over pipa og er sårbare for renteøkning, skyter ordfører Alf Jakobsen (Ap) inn.

Han ønsker ikke å skjønnmale situasjonen, for det er mange som vil ha penger til nye prosjekter og investeringer. Og Hammerfest har lånt til investeringene. Men så lenge det lyser på Melkeøya, er nok også avdragene rimelig sikret.

Rådmann Haga smiler: - Vi er ikke så verst stilt i forhold til andre.

Hammerfest var en sving innom svartelista, ROBEK, i 2004. Underskuddet ble ikke dekket inn fort nok. Men nå har Fylkesmannen sluppet taket, og kommunen er igjen herre i eget hus.

Pusser opp byen

Når går oppussing og nybygging for fullt.

- Vi begynte med vann- og avløpssystemet og renoverte et svømmebasseng. Men kulturhuset er selvfølgelig det største løftet for en så liten plass, sier rådmannen.

Gravemaskinene har så vidt begynt å jobbe på tomta hvor Arktisk kultursenter skal stå ferdig i 2008. Langs hele sjøkanten i sentrum blir det promenade, butikker, restauranter og nye leiligheter. Byen skal selvfølgelig også ha et nytt fotballstadion.

Noen av de første som har nytt godt av oljepengene, er elever og lærere på Breilia ungdomsskole. Etter fem år med oppussing og ombygging, er den store, hvite skolen snart ferdig.

Rektor Geir Bjørkly sitter foreløpig i brakke i skolegården. Men snart er herligheten klar, og han må nesten klype seg i armen.

- Vi er på vei inn i en ny æra. Det er en annen verden, og det har vel ikke helt gått opp for oss ennå at vi har penger, sier han, og tenker på hele byen.

For skolen hans har det altså betydd en hardt tiltrengt oppussing og utvidelse til hele 190 millioner kroner.

- Før gassutbyggingen måtte vi sende søknad bare for å få malt et klasserom, sier Bjørkly.

Boligmangel og utelivsbråk

Stadig flere anleggsarbeidere forlater Hammerfest. På det meste var det 3.000 arbeidere på Melkeøya. Når anlegget er i full drift, vil det gi i hvert fall 350 faste arbeidsplasser. Men det kan bli mer. Særlig hvis Golitatfeltet og oljevirksomhet også kobles til Hammerfest. Allerede merker mange underleverandører et oppsving, og nye firmaer etablerer seg i byen. Før utbyggingen var folketallet i kommunen på vei nedover. Nå vokser det, og det er bolignød.

- Vi forutså ikke presset på boligmarkedet. Anleggsarbeiderne skulle jo bo i egne brakkebyer og på hotellskip. Men så har mange av dem leid seg hus i byen, og noen har kjøpt, sier Haga.

Det har ført til at et hus nylig ble solgt for 5 millioner kroner, selv om de færreste hus går for over 3 millioner.

Sosiale problemer har det vært lite av. Anleggsarbeidere anno 2006 er stort sett ordentlige folk. Og selv med over 40 nasjonaliteter samlet på ett sted, har det gått ganske greit. Men noen episoder har det vært.

- Vi har selvfølge fått et helt annet uteliv, men Statoil har den ordningen at de sender bråkemakere hjem. Så det har nok hjulpet på disiplinen, sier Haga.

Én av de verste voldsepisodene skjedde nå i førjulstiden. To nederlendere ble banket såhardt av en dørvakt at den ene havnet på sykehuset. Han sa klart ifra til Finnmark Dagblad at nå var han ferdig med både Hammerfest og Norge.

Det eneste som mangler i Hammerfests nye planer, er et badeland. Det vil ikke rådmannen love.

- Alta skal bygge badeland, og dit er det bare 14 mil. Dessuten må jo også senere generasjoner ha noe å pusle med, sier Haga.