Reservene brukt opp i Larvik

Økonomisk kontroll 2

Det går ikke an å si at en kommune med 185 millioner kroner i netto driftsunderskudd har god økonomisk kontroll. Resultatet er oppsiktsvekkende dårlig, nesten 10 prosent av samlede inntekter. Det hjelper ikke at kommunen budsjetterte med 122 millioner kroner i underskudd. Det er i seg selv et svakhetstegn. Med fjorårets underskudd har kommunen brukt opp alle sine reserver og står på bar bakke.

Årsmeldingen gir en grei forklaring på miseren. Kraftfondet gikk med 100 millioner i underskudd, mens det var budsjettert med 40 millioner i overskudd. Resten skyldes overforbruk i tjenestene og svikt i skatteinntekter.

Rådmann Arve Christoffersen skriver at kommunen har lært av fjoråret. Budsjettene er økt i de tjenestene som hadde størst underskudd. Han kommenterer ikke kommunens finansmareritt. Er det ikke noe å lære av dette? Hva med å slutte med spekulasjoner i finansmarkedet, for eksempel? En annen, svært lønnsom, og 100 prosent trygg plassering er å betale ned lånene sine.

Det er ingen KOSTRA-tall i meldingen. Rådmannen bruker 70 sider på løsprat og økonomiske analyser i hver driftsenhet. Kutt ut disse detaljene og bruk plassen på tjenestene i stedet. KOSTRA-tallene viser at Larvik bruker lite penger på tjenesteproduksjon per innbygger når man korrigerer for behov.

Målstyring 5

Målstyring betyr å sette seg et mål for året og sjekke om man har nådd det når året er slutt. Årsmeldingen i Larvik har mer enn 200 mål. Det er 140 mål for resultater i tjenestene, for eksempel karakterene i grunnskolen. I tillegg er det 85 mål for gjennomføring av prosjekter i hver tjeneste. De aller fleste målene er konkrete. Vi får vite resultatene for de tre siste årene. Det er dessuten en gjennomgang av status i investeringsprosjekter og arealplaner. Dette er meget imponerende. Antakelig best i landet.

Det er likevel et stort MEN. Er rådmannen fornøyd med resultatene? Hvilke viktige mål ble ikke nådd? Hvor kan ambisjonene økes? Det får vi ikke vite. Det mangler rett og slett en oppsummering av resultatene på de ulike tjenesteområdene. Dette er det lett å føye til. For meg ser det ut som om ambisjonene er ganske lave (realistiske?). I grunnskolen er målet å karre seg opp på landsgjennomsnittet. Hele 90 prosent av de ansatte hadde medarbeidersamtaler i fjor.

Enkelhet 2

Årsmeldingen er egentlig en samling av tabeller over 150 sider. Det blir ingen bestselger. Dette er derimot et meget godt verktøy for kommunestyret.

Samlet vurdering 3

Årsmeldingen for Larvik 2008 bør leses av alle som er opptatt av målstyring i kommunesektoren. Her er det mye å lære for de fleste. Neste gang bør rådmannen sørge for en oppsummering for hvert tjenesteområde.