Rentekrøll i Sykkylven

Politikerne trodde de vedtok å inngå en avtale om fastrente på de kommunale lånene gjennom en renteswap. 

Men det de egentlig vedtok, var å inngå avtale om opsjon på en rentebytteavtale, ein swapsjon. Det betyr at en gir fra seg muligheten til å fastsette renta i framtiden til den som kjøper opsjonen, i dette tilfelletNordea. Dette innebærer rentespekulasjon.

Nordea har rett til å avgjøre om kommunen får en fastrente ved utløpet av opsjonsperioden, eller om lånet skal går over på en flytende rente.

Kommunen har to swapsjoner:

1. En swapsjon på 181,2 mill. der Nordea fra 19. desember 2011 til 17. desember 2019 kan kreve at kommunen går inn i en fastrente på 4,80 prosent

2. En swapsjon på 76,5 mill. der Nordea fra 5. februar 2014 til 5. februar 2020 kan kreve at kommunen går inn i en fastrente på 4,90 prosent

Så langt har Sykkylven kommune regnskapsført et tap 11,2 millioner kroner på grunn av avtalen.

Men dette er så langt bare et tap på papiret. Går renta opp, kan kommunen tjene på avtalen. Og hvis Nordea ikke gjør nytte av opsjonen i november, vil de 11,2 millionene bli inntektsført i kommunen.

Men dette hindrer ikke at kommunerevisjonen gir administrasjonen sterk kritikk. Revisjonen påpeker mangelfull konkurranse, og de har funnet brudd på finansreglementet og kommuneloven.

– Dette er ei lei sak for Sykkylven, og rådmannen er den første til å beklage det som har skjedd. Våre intensjoner med denne avtalen var det stikk motsatte av det som nå kommer fram, sa rådmann Ole-Johan Lillestøl på kommunestyremøtet tirsdag kveld.

Han sa at administrasjonen hele tiden trodde det var snakk om en avtale om rentebinding.

Men denne beklagelsen var ikke nok for Frp og Olav Harald Ulstein. Han fremmet mistillit til rådmannen, men ingen av de andre partiene stemte for.