Prioriterer å ruste opp skoler

Drøyt 40 prosent av krisepakken vil gå til skoler og barnehager. 20 prosent går til bygging av sykehjem og omsorgsboliger, mens 23 prosent går til andre kommunale bygg. Bare drøyt 12 prosent går til vei, viser en undersøkelse Kommunal Rapport har gjort.

Det er positivt, synes direktør Bjørn Gudbjørgsrud i KS.

- Jeg tror kommunene er klar over at tiltak innen bygg og anlegg gir best sysselsettingseffekt, og derfor har valgt å prioritere dette. Selv om alle som har kjørt på kommunale veier vet at det trengs opprusting der også, sier han.

Kommunalministeren Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) hadde ikke gjort seg opp noen mening på forhånd om hva kommunene burde bruke pengene på.

- Jeg vet at behovene er svært ulike lokalt, men det gleder meg at en så stor andel går til skole. Jeg unner hver elev å oppleve et godt klasserom og at de skal kunne gå på do uten å være redde, sier hun.

Ny vurdering til høsten

Kommunene er godt i gang med å utnytte krisepakken fra regjeringen. Nærmere 70 prosent har begynt å ruste opp skoler, sykehjem, kirker og veier landet over. Over 30 prosent holder på med anbudsprosesser og opplyser at det er derfor de ikke har kommet i gang med arbeidet.

Det er bare to kommuner som fortsatt venter på at politikerne skal bestemme hva pengene skal gå til. Det kan også være andre årsaker til at gjennomføringen av tiltakene lar vente på seg. Nils Lindeberg, rådmann i Åsnes, påpeker i en kommentar at de må vente på at telen i bakken skal gå før de kan starte arbeidet.

Kleppa synes det er svært gledelig at så mange er i gang.

- Det bekrefter det inntrykket jeg selv har. Det har vært stor interesse for disse midlene. At det har tatt litt tid, tror jeg har med praktiske forhold å gjøre. Det er ikke enkelt å ruste opp veier midt på vinteren eller gjøre vedlikehold på skoler før elevene har tatt ferie, påpeker Kleppa.

Regjeringen presenterte tiltakspakken den 26. januar i år. Den inneholdt 6,4 milliarder kroner til kommunene, hvorav 4 milliarder kroner skal gå til vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av kommunale bygg, anlegg og veier. Midlene må tas i bruk i år. Samtidig fikk de 1,2 milliarder kroner i frie inntekter, og 800 millioner kroner i merverdikompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken.

Kleppa kan ikke love at det kommer flere krisepakker rettet mot kommunene.

- Vi følger situasjonen nøye og er opptatt av at det skal være riktig dosering av ledige hender i forhold til uløste oppgaver. Vi vil vurdere situasjonen på nytt til høsten, men foreløpig har kommunene nok med å håndtere de milliardene de har fått, sier hun.

Vil gi effekt til høsten

Kommunene har grunn til å være stolte av den jobben de har gjort så langt, mener Bjørn Gudbjørgsrud.

- Dette har gått på skinner. Jeg synes flere av medieoppslagene om kommunenes utnyttelse av krisepakken har vært for negative ut fra hva som er realistisk å forvente. De fleste kommunene har gjort vedtak og kommet i gang med arbeid eller anbudsprosesser. Det viser at kommunene er seriøse aktører som sørger for å følge regelverket, sier han.

Gudbjørgsrud mener den største effekten av tiltakspakken vil komme i tredje og fjerde kvartal og dermed samsvare med utviklingen i bygg- og anleggsbransjen, der det forventes større ledighet.

- Motkreftene er sterke, så jeg tror ikke vi skal ha for store forventninger til hva 4 milliarder kroner til kommunesektoren kan gjøre. Vi håper de vil være med på å avdempe effekten av krisen, sier han. De aller fleste kommunene vil bruke ekstern arbeidskraft til å utføre alt eller mesteparten av arbeidene, viser undersøkelsen.

Salderer budsjettene

I forbindelse medtiltakspakken utvidet regjeringen også rammene for en rekke tilskuddsordninger. Flest har søkt om midler fra Enova, hele 69 prosent. I tillegg oppgir flere kommuner at de har planer om å søke om slike midler.

- Den store interessen for Enova-midlene viser at det er et stort behov for energieffektivisering. Det er flott at klimatiltak er på vei opp på dagsordenen i kommunene, sier Gudbjørgsrud.

Nesten halvparten, 46 prosent, oppgir at de vil bruke de frie midlene til å saldere budsjettet. 21 prosent vil bruke dem til å styrke tjenestetilbudet. Noen vil gjøre begge deler. Bare Terra-kommunen, Bremanger, vil bruke midlene til å nedbetale gjeld.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo