Pensjonsutgifter opp over 2 milliarder

Summen er anslått av pensjonsrådgiver Vidar Pedersen i AON Grieg. Han baserer tallene på at livselskapene de siste årene har kunnet dele ut 1,5 til 2 prosent i rent overskudd hvert år. Med et totalmarked 125 milliarder kroner, kan utgiftene beløpe seg til over to milliarder neste år.

På grunn av finanskrisen har selskapene vært nødt til å tære kraftig på bufferkapitalen og selge seg ned i aksjer.

- I snitt har livselskapene solgt om lag 80 prosent av aksjene, og alle hadde ved utgangen av tredje kvartal om lag en aksjeandel på rundt 5 prosent. Andelen har sunket både på grunn av salg og verdifall, sier Pedersen.

Mindre overskudd

Han tror kommunene må belage seg på høyere pensjonsregninger i to til fire år framover, forutsatt en normal utvikling i markedene.

Årsaken er at både livselskapene Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Storebrand og Vital og de kommunale pensjonskassene får mindre overskudd å tilbakeføre til kommunenes premiefond. Premiefondet kan kommunene benytte til å betale deler av pensjonsregningene sine med, i første rekke den såkalte reguleringspremien. Disse regningene må nå kommunene dekke selv.

- Nedgangen i aksjeandelen fører til at forutsetningene for fremtidig verdiskapning framover blir dårligere. Slik det ser ut nå har alle livselskapene forholdsvis lav bufferkapital, og vil bli nødt til å bruke av framtidig avkastning til å bygge ny slik kapital, hevder Pedersen.

Kommunene har anledning til å bygge opp kapital i premiefondene, men ifølge Pedersen gjør få kommuner dette.

- Det er nok vanskelig å få aksept for det i kommunestyrene. Det er bare de som er forutseende eller har et bevisst forhold til pensjon, som har gjort dette, sier han.

Kaller ikke inn kapital

KLP tilbakeførte to milliarder kroner til kundenes premiefond i år. Noe slikt har ikke selskapet mulighet til neste år, bekrefter kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich.

KLP ble rammet hardt av finanskrisen i 2001, og hevder å ha lært siden den gang. Derfor skal det ikke være nødvendig å innkalle egenkapital fra eierne denne gangen.

Allerede tidlig i vår startet KLP å selge seg ned i aksjemarkedet. Noe av nedgangen skyldes også verdifall. Selskapet har solide buffere, er gjennomgangstonen.

- Samtidig betyr en redusert risikoeksponering at mulighetene for god avkastning reduseres?

- Det er ulempen ved forutsigbarhet, det er klart, sier Frich.

Ved inngangen av året hadde KLP 25 milliarder kroner i buffer. Denne kapitalen er kraftig redusert gjennom året. KLP har likevel lovet kundene en rentegaranti som sikrer at premiereservene øker med 3,2 prosent. Dette mener selskapet å klare uten å belaste egenkapitalen.

Overskudd utover dette skal holde hardt, ifølge Frich. Han mener at dette ikke vil gå direkte ut over tjenestetilbudet i kommunene.

- Fordi regnskapsreglene er slik at kommunene fordeler sine pensjonskostnader over 15 år, vil slike svingninger i løpet av ett år i liten grad påvirke kommunenes økonomi, hevder Frich.

Vil øke andel

Også salgssjef Bjørn Borgland i offentlig pensjon i Storebrand forventer lavere avkastning framover.

- Det sier seg selv, siden det i stor grad er aksjeplasseringer som gir høy avkastning. Samtidig er vi ikke helt bunnskrapt, og vil øke andelen igjen neste år dersom situasjonen tilsier at det er fornuftig, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Ole Irgens i Vital bekrefter at selskapet forventer lavere avkastning i år.

- Dette vil igjen kunne føre til redusert tilførsel av penger til premiefondene. Noe ut over det kan jeg ikke kommentere før vi har satt sluttstrek for 2008 og ser årsresultatet, sier Irgens.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo