Pengebruken vokser uansett regjering

Samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita står bak rapporten som har analysert de offentlige bevilgningene under skiftende norske regjeringer. En av konklusjonene er at det ikke er belegg for å påstå at noen regjeringer er mye «dårligere» eller mye «bedre» til å prioritere bevilgninger til offentlig velferd. De samlede offentlige bevilgningene vokser, uavhengig av regjering.

Det vi ser er at konjunktursituasjonen er mer avgjørende enn den til enhver tid sittende regjeringen for den offentlige pengebruken, sier Vinje til NTB.

Ingen forskjell

Civita AS kaller seg selv en norsk liberal tankesmie og ledes av Kristin Clemet, tidligere stortingsrepresentant for Høyre og statsråd i to regjeringer. Rapporten fra Civita kommer like før valget og stiller spørsmålet «Spiller det noen rolle?». Rapportens konklusjoner kan tolkes dit hen at folk ikke behøver å være redd for å stemme ikke-sosialistisk. «Det er ikke grunnlag for å si at sosialistiske regjeringer har prioritert bevilgninger til offentlig velferd i større grad enn ikke-sosialistiske», fastslår Vinje.

En oversikt over totale offentlige utgifter fra 1991 til 2008 målt i faste 2008-kroner viser at det med unntak av 1995 har vært vekst i totale offentlige utgifter. I denne perioden har det vært skiftende sosialistiske og ikke-sosialistiske regjeringer. Størst prosentvis vekst var det i 2007 med 5,7 prosent og i 2002 med 5,6 prosent.

I 2004 og 2005 var det en reduksjon i veksten i offentlig forvaltning, men dette var i stor grad påvirket av lavere skatteinntekter.

Forskjellig bruk?

Det denne rapporten sier lite om er eventuelle forskjeller i måten offentlige penger blir brukt på under skiftende regjeringer og hvilken effekt pengebruken har gitt.

Vinje sier til NTB at han gjennom analysen ikke har grunnlag for å si noe om bruken, om resultatene eller om politikkområdene.

Uten at det har vært en del av arbeidet, registrerte jeg en store forskjeller i bruken av helsekroner under Bondevik II og Stoltenbergs regjeringer. Under Stoltenberg har det blitt brukt mer penger til offentlig helse, mens det under Bondevik II ble kanalisert mer midler til private helsetilbud. Men noe dypdykk har jeg ikke foretatt når det gjelder måten pengene har blitt brukt på og resultatene av pengebruken, sier Vinje til NTB.

En hovedkonklusjon i Civitas analyse er at det ikke er noe parti i Norge som aktivt forsøker å motvirke fortsatt ekspansjon av velferdsstaten gjennom å foreta kutt.

(©NTB)