På rett vei i Radøy

Økonomisk kontroll 3

Radøy er en øykommune nord for Bergen med 4.825 mennesker. Radøy hadde et passelig godt år i 2009. Netto driftsresultat ble på 4,5 millioner kroner eller 1,5 prosent av driftsinntektene. Det er bare halvparten av landsgjennomsnittet.

Etter min mening er økonomien i Radøy ikke under god kontroll. Driftsutgiftene har vært høyere enn driftsinntektene de siste årene. Regnskapet reddes av finansposter: høyt utbytte fra kraftselskapet og lave renter. Et normalt rentenivå (5-6 %) ville antakelig økt utgiftene med 4–5 millioner kroner. Dette er ikke dramatisk, beløpene er beskjedne.

Kommunen bygde ny skole i fjor i Sæbø, men benyttet ikke anledningen til å redusere skolekostnadene. Kommunen skal fremdeles ha 4 barneskoler. Det er mye i en kommune med 450 barn i barneskolen og små avstander. Med én skole ville kommunen kanskje spare 6–7 millioner kroner.

Samlet kostnadsnivå i Radøy er omtrent som sammenlignbare kommuner. Men kommunen har nesten dobbelt så høye utgifter innen barnevern/sosial. Forskjellen utgjør mellom 5 og 10 millioner kroner. Dette kommenteres ikke i årsmeldingen.

Målstyring 3

Rådmann Christian Fotlands innledning er den flotteste jeg har lest i en årsmelding. På én side viser han de 28 viktigste målene og resultatene. Det er konkrete, viktige mål: økt folketall, kvalitetsmelding skole, oppstart miljøsertifisering, felles skattekontor, medarbeidertrivsel 4,7, innføre etikkreglement. Han kan skryte av å være best i landet på service og best i Hordaland på hjemmeside. Ikke alle målene ble nådd. Resultatene i grunnskolen er begredelige og i tilbakegang. Kvalitetsmeldingen om skolen ble ikke ferdig. Sykefraværet er fremdeles altfor høyt.

Slik skal det være. Målene er konkrete, og rådmannen er ikke redd for å fortelle hva han ikke fikk til. Jeg tror en slik klar og tydelig tale bygger tillit i kommunestyret og får administrasjonen til å gå i takt.

Men så begynner problemene i denne årsmeldingen. Etter rådmannens innledning er det en gjennomgang av resultater i de 28 (!) driftsenhetene. Og det er som om vi flytter til en annen planet. Det er ikke lenger snakk om resultater i grunnskolen eller stjerner til hjemmesiden. Det er svært vanskelig å finne noen som helst referanser til rådmannens flotte måltabell. Er det bare på rådhuset målene er viktige?

Det er for lite fokus på andre kommuner i denne årsmeldingen. Kostratallene blir ikke brukt. Byggesakene behandles halvparten så raskt som i kommunegruppen. Tidsfristene brytes i 60 prosent av barnevernssakene. Dette nevnes ikke i det hele tatt. Målt kvalitet burde få større plass i meldingen.

Enkelhet 4

Dette er en lettlest og grei årsmelding. Vi får et godt overblikk over resultater først i dokumentet. Man kan se nærmere på tjenestene ved å lese enhetenes rapporter. Det er omtrent en enhet for hver tjeneste. Økonomifigurene må få større skrift.

Samlet vurdering 3

Jeg tror Radøy begynner å få dreis på målstyringen sin. Hva med litt større vekt på kvalitetsmålene neste år?