På rett vei i Løten

Økonomisk kontroll 4

Løten hadde et svakt driftsresultat i fjor. Netto driftsresultat ble 1,5 millioner kroner, omtrent en halv prosent av omsetningen. Dette var likevel 13 millioner kroner bedre enn budsjettert, og rådmann Gaute Arneson er lite bekymret i sin innledning til rapporten: «en engangshendelse vi kan leve med». Kommunestyret har nemlig vedtatt å innføre eiendomsskatt fra 2010. Den sterke veksten i utgiftsnivået i 2009 er en forsmak på det søte livet med eiendomsskatt.

Etter hva jeg kan se, driver kommunen nøkternt. En analyse av Kostra-tallene for 2009 viser at det samlede utgiftsnivået i Løten var omtrent som gjennomsnittet i kommunegruppen.

Årsmeldingen gir en god oversikt over økonomien i kommunen. Vi får se tidsserier for viktige nøkkeltall for de fire siste år. Sammenligningene med andre kommuner er unødvendig upresise. Det er kommunegruppe 7 som ligner mest på Løten. Årsmeldingen er mest opptatt av fylket og landet. Sammenlignbare kommuner burde få større plass. Det er juks å sammenligne kostnadsnivået i Løten med små og tungdrevne kommuner.

Målstyring 4

Løten prøver å drive resultatorientert ledelse med utgangspunkt i prinsipper om totalkvalitet. Rådmannen er opptatt av brukere, medarbeidere, prosesser, samfunn og økonomi. Årsmeldingen påviser forbedringer innenfor de fleste områdene. Både brukere og ansatte er blitt mer tilfredse de siste årene.

Jeg savner konkrete politiske mål som grunnlag for denne satsingen. Politikerne har vedtatt 18 «utviklingsområder». Det er puslete mål, for eksempel «revisjon av ruspolitisk handlingsplan» eller «universell utforming i Løten». Det største målet er «økt læringsutbytte i grunnskolen». Disse målene resultatvurderes ikke på en skikkelig måte. Du må lete gjennom hele meldingen og gjette deg til hva som er gjennomført.

Jeg er heller ikke imponert over den resultatvurderingen som foreligger. Skoleresultatene skal være over landsgjennomsnittet, men de er «under landsgjennomsnittet», står det i meldingen. Vi får ikke se de faktiske tallene. Realiteten er at gjennomsnittet på nasjonale prøver i ungdomsskolen er helt nede på 320. plass av 400 kommuner. Ådalsbruket skole var nr. 1.638 av 1.700 skoler i fjor på prøvene i 5. trinn. Ta med en enkel resultattabell fra nasjonale prøver neste gang!

Enkelhet 3

Jeg likte fasongen på denne årsmeldingen, som er på 85 sider. Rådmannen går først gjennom en del viktige administrative forbedringer og beskriver utviklingen i Løten-samfunnet i 2009. Så er det en gjennomgang av resultater i ulike tjenester. Det er mye relevante tall og lite tørrprat. Til sist er det 35 sider økonomistoff.

Samlet vurdering 4

En årsmelding med tydelig resultatfokus. Slik skal det være. Neste gang bør resultatene knyttes tydeligere til de politiske satsingsområdene.