På konkursens rand

Kommunekassa er bunnskrapt. Kommunen mangler penger til å betale ut mailønningene til de ansatte. Nyeste godkjente regnskap er fra 2000. I fjor høst ble det kjent at kommunen, som har under 1.000 innbyggere, har et oppsamlet underskudd på 13 millioner kroner.

- Å få ryddet opp i dette, blir en tung øvelse for Torsken-politikerne. Men de har skapt problemene for seg selv, sier fylkesmann Svein Ludvigsen.

Torsken har vært i ROBEK-registeret siden det ble opprettet i 2001. Mange mener Fylkesmannen burde grepet inn langt tidligere, mens Ludvigsen hevder embetet har gjort det de kunne.

- Vi har bidratt med skjønnsmidler og kompetanse. Ingen kommune i Troms har fått mer skjønnsmidler per hode enn Torsken. Kommunen har hele tiden presentert tall for Fylkesmannen som har vist seg ikke å være riktige, sier Ludvigsen.

Han mener dette ikke skyldes vond vilje, men manglende kompetanse og kontinuitet. Rådmenn og økonomisjefer har kommet og gått. Den forrige økonomisjefen begikk til og med underslag, uten at det forklarer kommunens begredelige situasjon.

Skjønnsmidler i flere år

Torsken har siden 2002 fått 19,5 millioner kroner i skjønnstilskudd. Da Svein Ludvigsen begynte som fylkesmann i fjor, bestemte han seg for at det fikk være nok. Staten kan ikke fortsette å pøse skjønnsmidler inn en kommune som graver seg stadig dypere ned, mener han.

- Torsken kan ikke betale lønninger i mai, slik situasjonen er nå. Men siden de har kjørt investeringer over drift, kan noe av dette konverteres til lån. Da bedres likviditeten på kort sikt, men bare på kort sikt, understreker Ludvigsen.

Driften må reduseres, og det vil ha store konsekvenser for befolkningen i Torsken og de kommuneansatte.

- Dersom kommunen ikke kan presentere et realistisk opplegg for hvordan dette skal løses, må vi ta i bruk kommunelovens paragraf 56. Den har aldri vært anvendt før, men innebærer at staten tar over kontrollen. Da må det oppnevnes en nemnd som styrer kommunen.

Fylkesmannen vil ikke fordele skyld, men mener noe av forklaringen ligger i den omstillingen Torsken har vært igjennom.

- På 1950- og 1960-tallet var det minst 20 fiskebruk som gikk for fullt i Torsken. Nå er det ett. Befolkningstallet har stupt. Mange andre kommuner har hatt en lignende omstilling og klart seg. Men altså ikke Torsken.

Vanskelig geografi

Ordfører Hans Peder Pedersen (Sp) mener Torsken ikke har fått de pengene kommunen trenger til drift. Når alle kommuner nå får ekstra penger fra staten, gir ikke det pluss i Torsken, fordi den er en fraflyttingskommune, hevder han.

I 2007 minker de såkalte frie inntektene til Torsken med 1,8 prosent, langt dårligere enn landsgjennomsnittet. Til gjengjeld viser offisiell statistikk fra Kommunaldepartementet at Torsken er blant de 40 kommunene i landet med høyest frie inntekter. Det er målt i forhold til hvor dyr kommunen er å drive ifølge inntektssystemet.

Ordføreren viser til at geografien deler kommunen i to, og at det er 7 mil fra den ene enden til den andre. Det gjør at kommunen må ha to av alle serviceinstitusjoner og blir dyr å drive.

- Vi har vært litt for optimistiske i forhold til realitetene, men samtidig har vi jo fått kvartalsrapporter hele veien som sier at alt er greit, sier Pedersen, som har vært ordfører i Torsken siden 1990.

Denne uken møtes politikere, administrasjonen, Fylkesmannen og revisor til et arbeidsseminar for å prøve å finne en vei ut av uføret. Trolig blir det oppsigelser, og Torsken oppvekstsenter - som er barnehage, SFO og skole i bygda Torsken - kan bli nedlagt. Det må også kuttes årsverk i administrasjonen.

Om dette er nok til å redde kommunen, gjenstår å se.

- Vi kan ikke skylde på andre enn oss selv.Nå må vi prøve å rydde opp, sier rådmann Hans Høydal.

Artikkelen er rettet. Red.