På defensiven i Sortland

Økonomisk kontroll 4

Sortland er havnet i uløkka. Kommunen fikk et netto driftsunderskudd på 13 millioner kroner i 2007. Det er ikke bare et tilfeldig glipptak. Det ligger an til underskudd i år også. Kommunen lever over evne. Overskuddet i 2006 var bare flaks, skriver rådmann Leif Hovden.

I budsjettet for 2009-2012 foreslår rådmannen 88 sparetiltak, men klarer bare å lage overskudd de tre siste årene.

Jeg likte forslaget om å sentralisere ungdomsskolen. Rådmannen har regnet ut at kommunen sparer 5 millioner kroner i året på å bygge i Sortland framfor å satse på 1-10-skoler flere steder. Kommunen har bare 450 ungdomsskoleelever. Akkurat passe til én skole, og avstandene er ikke så store. Slike strukturelle grep har enorm betydning på lang sikt. Håper kommunestyret tar til vett.

Jeg finner ingen feil i de økonomiske beregningene, som er ganske detaljert beskrevet. Rådmannen budsjetterer med 5,2 prosents rente de neste årene. Det virker rimelig.

Det er fælt å se at kommunen betaler 17,5 prosent av lønnsutgiftene i pensjonspremie.

Økonomiplanen er dessverre satt opp på en lite oversiktlig måte. 2009-budsjettet er behandlet mye mer detaljert enn 2010-2012. Det er synd. De økonomiske problemene i kommunen tilsier større fokus på 2012 enn på 2009. Effektene av skolenedleggelser og økt eiendomsskatt de enkelte år er ikke presentert. Budsjettet for alle fire årene burde vært satt opp i samme tabell med samme detaljeringsgrad. Slik lages budsjettet i mange kommuner, og det fungerer bra. Bærums budsjett er et godt eksempel.

Rådmannen skriver at Sortland driver billigere tjenester enn kommunegruppen og nabokommunene. Jeg er ikke enig. Når KOSTRA-regnskapet korrigeres for behov, så fremstår Sortland som en ganske dyr kommune. Utgiftene er 20 millioner høyere enn i Vestvågøy og minst like høye som Hadsel, Vågan og kommunegruppen. Sortland bruker 8-10 millioner mer på administrasjon enn Vågan og Vestvågøy.

Målstyring 1

Et sorgens kapittel. Det finnes ikke ett eneste konkret mål i hele økonomiplanen. Det er heller ingen skikkelig beskrivelse av standarden på de ulike tjenestene. Sortland har noen av de dårligste skolene i landet, men resultatene på de nasjonale prøvene nevnes ikke med ett ord. Vi får ikke engang vite om det er full barnehagedekning i kommunen. Den mest konkrete virkelighetsbeskrivelsen gjelder bygningsvedlikeholdet, som er elendig (etterslep på 400 millioner kroner).

Vi får vite litt indirekte. Det står for eksempel at det vil ta fem til ti år før Sortland kan tilby byggesaksbehandling på Internett, siden GAB-registeret er dårlig og digitalt kartverk mangler.

Lyspunktet i planen er den gode gjennomgangen av utviklingen i folketallet. Dette er viktige planleggingspremisser, både i barnehage, grunnskole og eldreomsorgen.

Enkelhet 2

Økonomiplanen er ikke så lang (70 sider), men forferdelig kjedelig. Den handler nesten bare om økonomi og er full av bekymringer og elendighet.

Samlet vurdering 2

Omtrent like deprimerende som Amalie Skrams «Hellemyrsfolket». Nå må administrasjonen og kommunestyret i Sortland finne løsninger.