Øremerking treffer ikke målet

Øremerkede tilskudd er ganske enkelt ikke spesielt treffsikre, og en stadig større andel går til andre formål enn de var øremerket til.  Det framgår av en ny forskning fra Telemarksforsking på oppdrag fra KS.

Store lekkasjer

Opptil 80-90 prosent av de øremerkede tilskuddene går til andre formål, viser rapporten. Innenfor grunnskole og helse og omsorg kan man finne øremerking som bare har 40 prosent lekkasje fra formålet.

Sammenliknet med situasjonen for få år siden, har øremerkede tilskudd i dag relativt begrenset betydning for hvordan kommunene prioriterer utgiftene. Men om øremerkede er på et historisk lavt nivå, tyder utviklingen på økt omfang av andre statlige juridiske bindinger, heter det i rapporten.

Forskerne har de siste 15 årene vært skeptiske til øremerking. Telemarksforsking slår fast at øremerking til dels virker urettferdig. Når staten beslutter å styrke et tjenesteområde, vil det være kommunene som har gjort minst og vært dårligst på tjenesten som vil tjene mest på øremerkingen. I tillegg har det kommet flere juridiske bindinger med tilskuddene. Utviklingen etter årtusenskiftet tyder på dette.

Mest til de rikeste

Mengden av øremerkede statlige midler til kommunene er blitt mindre, men det gis fortsatt et betydelig antall tilskudd. De er ofte små, og dekker lite av de totale utgiftene. De rike kommunene blir enda rikere av øremerking. På nittitallet fikk de 25 rikeste kommunene mer enn dobbelt så mye i øremerkede tilskudd per innbygger som de 25 fattigste. Effekten er nå mindre, og nede på 17 prosent forskjell.