Øremerker 240 millioner til barnevernet

Det har lenge vært klart at regjeringen vil gjøre barnevernet i kommunene til satsingsområde neste år, og at pengene ville bli øremerket. Regjeringen la føringer om 400 stillinger også i årets budsjett, men kommunene har bare planer om å opprette 160.

– Det viser at det er nødvendig å øremerke midler for å øke kapasiteten og begynne å løse den alvorlige situasjonen i det kommunale barnevernet, sa barneminister Audun Lysbakken da han presenterte satsingen tirsdag. 

KS kritiske

Spenningen har vært knyttet til hvordan øremerkingen skulle skje. Kommunal Rapport har tidligere skrevet at KS’ kompromissforslag på konsultasjonsmøtet 25. august var sentralt i regjeringens vurderinger.  

KS foreslo å fordele satsingen etter kostnadsnøkkelen for barnevern. Det ville gi en mest mulig objektiv fordeling av pengene, slik at flinke kommuner ikke ble straffet og dårlige belønnet.

Regjeringen har arbeidet med en løsning inntil det siste, men kommer KS i møte bare et stykke på vei.

– Vi mener vi balanserer godt mellom ikke å straffe de som har jobbet godt med barnevern og å styre pengene dit problemene er størst, sier Lysbakken.

KS ønsker en satsing på barnevern velkommen, men er kritisk til øremerkingen.

– Vi hadde ønsket en ordning som ga kommunene større muligheter til å målrette tiltak mot barna, og som var mindre byråkratisk enn det regjeringen nå legger opp til, sier nestleder Bjørg Tysdal Moe.

Slik skal pengene fordeles

• 240 millioner kroner er fordelt på fylkene, basert 80 prosent på kostnadsnøkkelen for barnevern og 20 prosent på andre kriterier.

• De andre kriteriene er belastningen på barnevernet og levekårsutfordringene i kommunene i fylket.

• Kommunene kan søke Fylkesmannen om penger til stillinger innen 31. desember i år.

• Søknaden skal behandles politisk, og kommuner med store problemer i barnevernet må vise til en plan for å bruke midlene.

• Kommuner som har en tilfredsstillende bemanning i barnevernet skal kunne søke om penger til kompetansetiltak.

• Kriteriene som fylkesmennene skal fordele penger etter skal nå utformes i detalj, og gå ut til embetene og kommunene. 80-20-kriteriene vil ligge til grunn, men ikke være absolutt. Fylkesmannen skal med sin kunnskap om barnevernet i fylket gjøre en skjønnsmessig vurdering.

Starten på opptrapping

– Hvor «tilfredsstillende bemanning» må kommunene ha for å kunne søke penger til annet enn stillinger?

– Kommunene må ha liten belastning på barnevernet: Et godt samsvar mellom stillinger og tiltak, god oppfølging av behandlingsfrister og andre kriterier vi skal se på, sier Lysbakken. Det vil ikke være noe absolutt krav om at alle saker skal behandles innen fristen.

– Ville det ikke vært mindre byråkratisk at fylkesmennene fordelte midlene, og kommunene rapporterte om bruken i etterkant?

– Jeg ønsker politisk debatt om barnevern ute i kommunene og et engasjement for å flere stillinger.

Lysbakken sier at dette er starten på en opptrapping av stillinger. 1.500 er anslått som behovet.