Økonomisk mirakel i Ringsaker

Økonomisk kontroll 6

Økonomiplanen for Ringsaker 20092012 er ikke særlig pen. Den er på 250 sider og full av detaljer. Mesteparten av tiltakene handler om neste år. Det er ingen alternative løsninger.

Budsjettet er bygget opp etter ansvarskontoplanen og mangler kobling med tidligere års regnskap. Vi får ikke vite hvordan driftsresultatene har vært de siste årene. Vi får heller ikke vite hvordan driftsresultatet ser ut i 2008.

Dette beviser ikke at Ringsaker har dårlig økonomistyring. Det beviser bare at det finnes flere oppskrifter på økonomiplanlegging som virker. For det er ingen tvil om at rådmann Jørn Strands opplegg fungerer. Ringsaker er blant «mirakelkommunene» de som aldri går med underskudd. Det har vært overskudd de siste 17 år (siden statistikken til SSB på nettet startet). Dette til tross for at Ringsaker er en fattig kommune. Frie inntekter er lave, og ekstrainntektene fra eiendomsskatt og kraftverk er beskjedne (4 prosent). Dette klarer bare kommuner med ansvarlige politikere og flinke rådmenn. De har noe å lære bort.

Jørn Strand overtok som rådmann i fjor, men han var økonomisjef i kommunen før det og har hatt ansvaret for økonomiarbeidet i Ringsaker i mange år.

Når dette opplegget virker, så må det bety at mye informasjon om tjenestene er viktig for gode politiske beslutninger. Økonomiplanen har fem sider med detaljerte tiltak (både pluss og minus). Tiltakene er helt nede på nivået «opprettelse av 5% stilling innen renhold på dagsenter psykisk helse på Nes, kr 38.000».

Målstyring 3

Ringsaker har innført balansert målstyring på en ganske enkel måte. Det er laget 17 felles mål for brukere, medarbeidere, organisasjonen og økonomien. I tillegg kommer et hundretall mål for enkelte tjenester.

Målene er resultatorientert. Mattekarakterene på eksamen skal være 3,0 og nasjonale prøver skal være bedre enn landsgjennomsnittet. Dette er bra.

Det er tre svakheter i opplegget, men de kan lett rettes opp. For det første mangler det en statusbeskrivelse. Hva var mattekarakteren i fjor? Målene må ikke tas ut av luften.

For det andre er det bare mål for det første året. Planen er for fire år. Hva er ambisjonene for år tre?

For det tredje lurer jeg på hvor politikerne er. Målene blir ikke begrunnet. Hvorfor ikke? Er de bare lagt ved til orientering? Jeg tror ikke mål blir forpliktende uten klar politisk forankring.

Rådmannen er flink til å bruke befolkningsprognoser og KOSTRA-tall i planleggingen.

Enkelhet 1

Jeg klarer ikke å akseptere et budsjett på 250 sider med masse detaljer. Det må kunne skrives kortere og mer politisk. Jeg tror ikke det er detaljene som får folk til å søke seg inn i lokalpolitikken. Kanskje jeg tar feil? Kanskje politikerne helst har lyst til å være rådmenn?

Samlet vurdering 3

Vinnerne er alltid mer interessante enn taperne. Hent budsjettet til Ringsaker på www.ringsaker.kommune.no!