Nytt inntektssystem gir større forskjeller

Sosiolog Jan-Tore Pedersen etterlyser større debatt om endringene i inntektssystemet som Stortinget vedtok sist uke. Pedersen, som tidligere har jobbet i Kommunaldepartementet og har fulgt inntektssystemet i en årrekke, peker på at de kommunene som fra før hadde best økonomi, nå kommer enda bedre ut i det nye systemet.

Da forslaget ble lagt fram i mai, skrev Kommunal Rapport at kraftkommunene blir vinnerne. Analyser Pedersen har gjennomført, bekrefter dette.

Han viser blant annet til de kommunene som i dag er svartelistet av Kommunaldepartementet. Robek-kommunene har varierende inntekt – det er ikke bare fattigkommuner som er i registeret. Men ifølge beregningene er det nesten bare Robek-kommuner med lave inntekter som taper på det nye systemet. Kommunene som har mye fra før, får også mer i framtiden.

– Det er en indikator på at ikke alt er som det burde være.

Pedersen etterlyser en større debatt om de nye kostnadsnøklene, og mener systemet er langt fra så objektivt som kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) presenterer det som.

– Kostnadsnøklene er ikke verdinøytrale. Det må gjøres mange valg i slike modeller.

Artikkelen fortsetter under bildet

Pedersen mener det må være åpen diskusjon om kostnadsnøklene, i motsetning til den hemmelige prosessen som har vært i Kommunaldepartementet foran framleggelsen av kommuneproposisjonen. Han påpeker blant annet at mange kommuner taper stort på at gamle over 80 år gir langt lavere rammetilskudd enn tidligere.

– Det handler om å ha et legitimt system. Borge-utvalget foreslo i sin tid å øke betydningen av alder i systemet, nå skal det reduseres kraftig – uten innsyn.

Det nye inntektssystemet er nå vedtatt, men Kommunaldepartementet har selv skissert at det skal revideres omtrent hvert fjerde år. Da må prosessene være åpne, og innspill fra kommuner må ikke bare bli sett på som vern av egne interesser, mener Pedersen.