Når smeller det i Stranda?

Økonomisk styring 1

Det finnes mange former for uansvarlige kommunale budsjetter. Terra-kommunene satset pengene på verdipapirer de ikke forsto. Stranda er kommunen på Vestlandet som har satset alle pengene sine på drift av skianlegg. Skisenteret i Stranda drives som et kommunalt foretak: «Strandafjellet KF». Det vil si at kommunen står for all finansiell risiko.

Økonomiplanen for 2011–2014 viser at gjelden i skianlegget utgjør 119 millioner kroner ved utgangen av 2010. Økonomiplanen forteller ingen ting om inntektene i skianlegget. Rådmann Ann Kristin Langeland foreslår ingen lånerammer eller bindinger på foretakets risikoprofil. Antakelig er risikoen for innbyggerne like stor som i amerikanske hedgefond. Skianlegg og hoteller skal helst gå konkurs noen ganger før økonomien fungerer.

Risikoen i skianlegget er sikkert akseptabel i en kommune med store ressurser (Bykle kommune satser stort på Hovden). Men det har ikke Stranda. Stranda er en kommune med små inntekter og enorm gjeld. Netto lånegjeld per 1.1.2010 utgjør 1,5 ganger årlige driftsinntekter, omtrent tre ganger anbefalt maksimum. Bare tre kommuner i landet er mer forgjeldet. Det er lave renter som redder kommuneøkonomien for tiden. 2 prosent ekstra rente betyr omtrent 10 ekstra millioner i renteutgifter.

Økonomiplanen er svært mangelfull. Foretakene er holdt utenfor budsjettet. Det er helt uholdbart i en kommune med så viktige foretak. Det må legges fram et konsernbudsjett i kommuner med denne typen organisering. I tillegg er alle tiltak i budsjettet rettet mot 2011. Det er lite tegn til langsiktig planlegging. Det er useriøst å foreslå kroner null til vedlikehold av kommunale bygg.

Er budsjettet realistisk? Jeg skjønner egentlig ikke at det går an å få innpasset så store kapitalkostnader i en så fattig kommune som Stranda. Det virker optimistisk å budsjettere med 3,75 prosent rente i 2014. Kostra-tallene viser at Stranda driver billige tjenester, spesielt innen pleie og omsorg.

Målstyring 1

Stranda har ikke begynt med noen form for systematisk måling av resultater i tjenestene. Det er ingen sammenligninger med andre kommuner. Kostra-tallene blir ikke nevnt en gang. Det er ingen konkrete mål for kvalitet i noen tjenester.

Uten retning er planen likevel ikke. Eldreomsorgen baseres på SSBs befolkningsframskrivninger (hvorfor ikke samme tenkning i grunnskolen?). Barnevernet trenger flere ansatte for å holde fristene i saksbehandlingen. Det refereres til gode resultater i grunnskolen. Det ville ikke være vanskelig å gjøre disse kommentarene om til konkrete mål for kvalitet de neste årene.

Enkelhet 4

Jeg liker korte økonomiplaner, selv om de er overfladiske. Planen for Stranda er den korteste jeg har lest i år, bare 18 sider pluss obligatoriske oversikter. Rådmannen får skrevet mye viktig på de få sidene, og det blir kanskje lest av mange.

Planen er delt opp i flere usammenhengende dokumenter. Prislisten mangler i de utskriftene jeg gjorde fra nettet. Dette er ikke godt nok. Planen bør samles i ett dokument.

Samlet vurdering 2

Økonomiplanen for Stranda viser at det finnes mange former for uansvarlige kommunebudsjetter. Fattige kommuner bør ikke satse penger på risikable forretningseventyr. Det er helt opplagt. Skianlegg skal drives av aksjeselskaper. Hvor er du, fylkesmann?