Når lange penger blir korte

Fra forvalternes kontorer med store glassvinduer skuer de ut over Akershus festning og Oslofjorden. Rådgiverne sitter pent kledt på rekke og rad bøyd over dataskjermen og aksjekursene. På bordene ligger Financial Times, Dagens Næringsliv og Dagens Industri. Her tjener de penger for de dresskledte vi ofte ser på finanssidene. Men her skapes også grunnlag for enerom på sykehjem og vann i svømmebasseng i kommuner landet rundt.

Pareto Forvaltning er et av de mange firmaene som forvalter penger for kommunene. Inkludert lån passer de per i dag på rundt 12 milliarder for offentlig sektor. Rundt 40 kommuner har tillit til at Bull og Bjerke vet hva de driver med. Kommunenes folk håper de ikke tar store sjanser med pengene deres, og at det kommer avkastning tilbake til kommunekassa. Men aksjemarkedet er ikke risikofritt, og nå ser de at børsmeklerne river seg i håret i New York, London og Oslo. Rådmenn og politikere vet de kan bli de neste uten hår om dette går riktig ille.

Ikke hyggelig

«Milliontap for norske kommuner» «Kommunal børsgambling». «Full panikk på børsen». Overskriftene har vært dramatisk de siste ukene. Og med Terra-skandalen friskt i minne, blir kommunene nervøse. Bull og Bjerke er de første til å innrømme at situasjonen ikke er hyggelig.

De erfarne forvaltere er partnere i Pareto Forvaltning og har investert sine egne penger i de samme aksjene som kommunene. Sånn sett deler de kundenes gleder og nå sorger. De får mange telefoner.

— Hvordan går det?, spør de engstelige kommunene.

- Det går ikke så bra nå, men kortsiktige svingninger må vi forvente svarer Bull og Bjerke.

- Hvor lenge varer det?, spør kommunene.

- Vi vet ikke hvor lenge det vil vare, eller hvor dypt det vil gå, må Bull og Bjerke svare.

- Vi er fryktelig dårlige på å spå om fremtiden. Men vi er gode på å finne bedrifter som gir god avkastning over tid. Det er det vi driver med, sier Bjerke.

Også andre firmaer som investerer kommunenes overskuddskroner, har litt flere bekymrede kommunekunder på tråden denne uken. Men panikk er det ikke.

- De fleste av våre kommunekunder er langsiktige og holder seg til det de har. Vi har ikke hatt noen bevegelse i porteføljene som følge av den uroen som er på finansmarkedet, sier assisterende direktør Nils Andresen i Nordea Investment Management. Han synes kommunene er godt oppdatert, og at de kjenner til hvilke risikoer de står overfor.

Heller ikke forvalterne i KLP har måttet dele ut valium til sine kommunekunder. Men flere telefoner enn vanlig har det vært.

- Kommunene har et realistisk forhold til det som skjer. De har et langsiktig perspektiv, og ser på verdipapirplassering som et alternativ til banksparing, sier kommunikasjonsdirektør, Ole Jacob Frick.

Folk spiser pizza

De ulike forvalterne og meklerne tilbyr ulike produkter. Noen kjøper seg ut og inn av aksjer hele tiden. Bull og Bjerke i Pareto sitter stille selv om aksjene i selskapene de har investert i, faller. De tror på å være medeiere i godt drevne selskaper, og bli der uavhengig av svingninger på børsen. De har investert i såkalte verdiselskaper.

- Ta et selskap som Orkla som vi har investert i for våre kommunekunder. Folk slutter ikke å spise pizza. Orkla går bra og tjener penger. Men prisen på aksjen synker i en situasjon som dette fordi mange må selge, sier Bjerke.

Orkla-aksjer har de siste 25 årene gitt en avkastning på 25 prosent i året i snitt. Det er det Bull og Bjerke går etter. Av børsens 240 til 250 selskaper, er det bare rundt 30 selskaper som porteføljen inneholder.

- Vi ser etter selskaper med god egenkapital, og vi ser på hva de har gjort, ikke hva de sier de skal gjøre, sier Bjerke.

Lange pengerDe fleste kommuner har et langsiktige perspektiv med sine investeringer. Det er det man kaller lange penger på finansspråket. Men kommunenes regnskapsregler er nå en gang slik at tap og gevinst må føres opp hvert år.

- Kommunene har et problem med at de må telle sine lange penger en gang i året. Da må de legge opp et løp som gjør at det blir litt avkastning hvert år, eller de må bygge opp en buffer, sier Bull. Han mener kommuner som beveger seg ut på aksjemarkedet bør begynne veldig forsiktig. Ikke mer en 10 prosent av den totale summen bør stå i aksjer til å begynne med. Resten må plasseres forsiktig i obligasjoner eller pengemarkedsfond. Så kan man bygge opp en buffer og langsomt øke aksjeandelen. Bufferen brukes i tider som disse, slik at budsjettene ikke må kuttes når børsen stuper. Men går det riktig galt på børsen, så ryker jo deler av bufferen i et jafs.

- Egentlig er det meningsløst å telle pengene hvert år når kommunen tenker langsiktig med investeringen, men dessverre,´ slik er reglene, sier Bjerke.

Skeptiske kommunekunder

Bjerke og Bull opplever ikke at kommunekundene er lette å lure.

- De fleste vi har med å gjøre blir veldig skeptiske med en gang de ikke skjønner det vi sier. Vi ønsker at de skal vite hvordan vi investerer, så det er bra de spør. Vi vil at kundene skal vite hva vi driver med, sier Bjerke.

Norske kommuner gikk på børs for alvor ved årtusenskiftet da kraftaksjene ble solgt. Mange prøvde å styre sine plasseringer selv, men oppdaget fort at det var for arbeidskrevende. Bjerke treffer ofte økonomisjefer og rådmenn når han er på kommunebesøk. Andre steder er det formannskapet som tar seg av forvaltningen. Satsingen må forankres med vedtak i bystyret, og ifølge kommuneloven skal kommunen ha et finansreglement som omfatter kortsiktig likviditet, gjeld og plassering av langsiktige investeringer. Kommunen skal ta stilling til finansiell risiko og rutiner for rapportering. Forvalterne må forholde seg til det reglementet kommunen har vedtatt.

Bull og Bjerke vil ikke si det er skikkelig krise nå, selv om avisoverskriftene sier noe annet.

- Hvordan skal avisene se ut om det blir krise, lurer Bull.

- Vi har hatt en kraftig vekstperiode, og nå sprekker boblene. Den slags skjer med ujevne mellomrom. Verden går videre, er de enige om på forvaltningskontoret.