Murstein fra Kristiansund

Økonomisk kontroll 3

Det er ikke økonomistoffet som tar plassen i den svært omfangsrike årsmeldingen fra Kristiansund kommune. Regnskap, noter og revisorberetning tar til sammen 27 sider. Kristiansund strever med å holde hodet over vannet. Kommunen er i Robek etter noen feilskjær de siste årene. I fjor gikk det bra, skriver en tydelig lettet rådmann Just Ingebrigtsen. Netto driftsresultat ble 21 millioner kroner, ca. 2 prosent av driftsinntektene. Planlagt var det ikke. Budsjettet var gjort opp med 5 millioner kroner i minus. Som så mange andre kommuner, ble nok Kristiansund reddet av god skatteinngang på høsten. Vi må gjette oss til årsakssammenhengen. Årsmeldingen mangler en ordentlig avviksanalyse.

De viktigste finansielle nøkkeltallene er presentert i figurer på en flott måte. Det er tidsserier for de siste tre årene (siden kommunen ble slått sammen med Frei).

Kristiansund har klart å få til en skikkelig Kostra-analyse. Vi får relevante nøkkeltall og gode kommentarer for de viktigste tjenesteområdene. Skoleutgiftene per elev er høye, på grunn av mye spesialundervisning og mange små skoler. Netto barnehageutgifter per elev er lave, på grunn av store statlige tilskudd. Kristiansund sammenligner seg bare med kommunegruppe 13 (kommuner med over 20.000 innbyggere). Jeg savner tallene for nabobyen Molde. Molde driver grunnskolen sin 40 millioner kroner billigere enn Kristiansund, samtidig som læringsresultatene er mye bedre. Har rivalen funnet på noe lurt?

Målstyring 3

Kristiansund er åpenbart inne i en positiv periode med optimisme og nytenkning overalt. Årsmeldingen forteller om aktivt næringsarbeid, folkeaksjoner, interkommunalt samarbeid og mange interne utviklingsprosjekter, blant annet innføring av elektronisk journal i pleietjenesten og mye opplæring.

Mål for tjenestene er det også i årsmeldingen. Målene for tjenestene fremkommer under de 50 sidene med «årsmeldinger» for de enkelte driftsenhetene. Byingeniøren skal ha god vannkvalitet og fremkommelige veier. Atlanten ungdomsskole skal lære ungene å lese. Alle barn i fosterhjem skal ha tilsynsfører. Antall sosialklienter skal ned med en tredel. Resultatene er blandet, men avvik kommenteres lite. Brannvesenet har ikke klart å kontrollere alle særskilte brannobjekter, «på grunn av ressursmangel».

Dette er ikke godt nok. Det er ikke enhetslederne som skal sette mål for tjenesteproduksjonen. Det skal rådmannen og kommunestyret gjøre. Det er kommunestyret som er skoleeier, ikke rektor. Av de tre rektorene på ungdomsskolen, er det bare én som har satt mål for læringsutbyttet. Ikke rart at resultatene på nasjonale prøver i ungdomsskolen er dårlige. Resultatene er faktisk ikke nevnt i den svære årsmeldingen. Er ikke politikerne i Kristiansund opptatt av kvaliteten i grunnskolen?

Enkelhet 4

Kristiansund har jobbet steinhardt i tre år for å vinne Farmandprisen for beste årsmelding i offentlig sektor for 2010. Det vises. Layouten er flott. Språket er enkelt og godt. Det er masse interessante tall om kommunens produksjon.

Problemet med meldingen er at den blir for lang og detaljert. De store linjene kommer for lite fram. Med det tenker jeg på kvalitetsmål for de enkelte tjenestene til publikum. Du må lete lenge for å finne saksbehandlingstidene i barnevernet. Skoleresultater nevnes ikke.

Samlet vurdering 3

Kristiansund har gjort en flott jobb med årsmeldingen sin. Nå erdet tid for forenkling. Kommunenivået må klarere fram på bekostning av driftsenhetene. Flytt Kostra-analysen fram til starten av meldingen og kutt ut rapportene fra enhetslederne.