Mot tøffere tider i seks av ti kommuner

Det viser en spørreundersøkelse Kommunal Rapport har gjort i november. Halvparten av landets rådmenn har svart på spørsmål om deres forslag til budsjett for neste år. Materialet omfatter både små, mellomstore og store kommuner, inkludert flere storbyer.

Undersøkelsen viser at omstilling og nyskaping blir tvingende nødvendig i kommunene framover, mener administrerende direktør Sigrun Vågeng i KS.

Dette er et forvarsel om de utfordringene som ligger foran oss. Etter flere år med sterk økning i tilbudet til innbyggerne, vil kommunene framover måtte prioritere hardere, sier hun.

Tapper reservene

2009 har gitt kommunene et lite økonomisk pusterom, etter fjorårets historisk dårlige resultat. Samlet netto driftsresultat for kommunesektoren inkludert fylkeskommunene blir i år trolig på rundt 2 prosent, ifølge KS` prognoser, mot 0,4 i 2008.

Men fra neste år blir det trangere igjen, skal vi tro rådmannskorpset. Hele 43 prosent av dem sier at kommunens økonomiske situasjon ser ut til å bli «noe forverret» i 2010, sammenlignet med i år. Ytterligere 15 prosent mener situasjonen blir «vesentlig forverret». Bare 18 prosent tror økonomien blir bedre.

Nesten fire av ti rådmenn forteller at de tapper disposisjonsfond eller andre fond for å balansere budsjettet. Nesten hver tiende rådmann foreslår å innføre eiendomsskatt. 45 prosent av kommunene har det allerede. I nesten halvparten av dem foreslås det en økning, utvidelse eller omtaksering for å øke skatteinntektene.

Men selv om rådmennene forsøker å spe på med fondsmidler og eiendomsskatt, vil både innbyggere og ansatte mange steder merke at økonomien blir trangere.

Nok penger

Hele 33 prosent av rådmennene mener tjenestetilbudet til innbyggerne blir svekket med det budsjettforslaget de selv legger fram for 2010. Noen flere mener de klarer å videreføre dagens tjenestetilbud. En snau tredel mener tilbudet styrkes ut over det å opprettholde dagens dekningsgrader og standarder.

I statsbudsjettet for neste år tilgodeses kommunesektoren med en realvekst på 8 milliarder kroner, eller 2,6 prosent. 4,3 milliarder blir gitt som frie midler. Det er store forskjeller mellom kommunene, og en del vil trenge 2010 for å komme i balanse, påpekte daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), da budsjettet ble lagt fram.

Men samlet sett er det rom for å styrke omsorg, skole og barnevern, slik regjeringen legger opp til, sa Kleppa til Kommunal Rapport.

Kutter lærere og pleiere

Slik ser det ikke ut i rådmennenes budsjettforslag for 2010. Blir de vedtatt, blir antall årsverk redusert i fire av ti kommuner. Og det er slett ikke bare administrasjonene som slankes. Kuttene rammer i høy grad prioriterte oppgaver som skole og omsorgssektoren.

Tre av ti rådmenn vil redusere antall årsverk i pleie og omsorg, på tross av kommende eldrebølge og regjeringens mål om 12.000 nye pleieårsverk innen 2015.

Regjeringen forventer at 1,3 milliarder statlige kroner forvandles til 2.500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger neste år. Men sju av ti kommuner nøyer seg med å videreføre dagens antall. Tre av ti vil bygge flere omsorgsboliger. Bare to av ti vil øke antall sykehjemsplasser. Én av ti vil fjerne noen av dem de har.

Fire av ti rådmenn foreslår å redusere lærerstaben. Elevtallene går da også noe ned. Men skoledagen utvides med én ny uketime neste høst, og det innføres gratis leksehjelp. Flere lærere er regjeringens oppskrift på en bedre skole. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har varslet endringer i opplæringsloven, for å lovfeste krav til lærertetthet.

Legger ned skoler

Skoledøden fortsetter neste år. 16prosent av rådmennene foreslår å legge ned én eller flere skoler i 2010.

SFO-avgiften foreslås økt med mer enn prisstigningen i tre av ti kommuner. Bare to av ti foreslår å øke egenandelene for helse og omsorgstjenester.

Rådmennene ser ut til å skjerme barnevernet fra kutt. Men bare én av tre foreslår å øke antall stillinger. Regjeringens mål om 400 nye barnevernsstillinger, blir ikke nådd, slo Kommunal Rapport fast alt i forrige uke.

Må omstille seg

KS-direktør Sigrun Vågeng roper likevel ikke på mer penger fra staten.

Kommunene kan ikke regne med at økte inntekter vil løse alle utfordringer framover. Derfor er det veldig viktig at de får lokal frihet til å gjøre de prioriteringene som må gjøres. Mange kommuner er opptatt av nyskaping, effektivisering og omstilling. Mitt inntrykk er også at det er mye mer å hente på dette, sier Vågeng, som ikke er alarmert over rådmennenes forslag til kutt.

Kutt i lærerårsverk og nedleggelse av skoler betyr ikke nødvendigvis et dårligere tilbud til elevene. Det kan også være grunner til at en tredel av kommunene vil redusere antall årsverk innen pleie og omsorg, sier hun.

«Vesentlig forverret» 15 prosent

Fjerner betalt matpause

Å frata de ansatte betalt matpause er ett av mange upopulære forslag fra rådmann Magnus Mathisen i Notodden.

Økonomien går fra vondt til verre av flere grunner.

Vi må dekke inn underskudd fra 2008, får en ekstraordinær økning i pensjonsutgiftene og økte renteutgifter. Fordi vi har kuttet investeringene kraftig, får vi mindre momskompensasjon. Utgiftene til ressurskrevende tjenester øker kraftig. Vi har alt nådd toppen av eldrebølgen, uten at inntektssystemet tar hensyn til det, forklarer rådmannen.

Han må kutte i eksisterende tilbud for å få på plass regjeringens krav om gratis leksehjelp, ny undervisningstime og et samhandlingsprosjekt.

I budsjettforslaget foreslår han maks eiendomsskatt og fjerning av bunnfradraget, redusert lærertetthet, å gjøre 54 sykehjemsplasser om til omsorgsboliger og å fjerne all støtte til idrettsanlegg og til den lokale flyplassen, som dermed blir nedlagt. Han vil gjennomgå skolestrukturen, fjerne betalt matpause og reforhandle lokalavtalen med lærerne, med sikte på å fjerne funksjonstillegg.

«Noe forverret»43 prosent

Gjeldsbyrden øker

Folk i Herøy i Møre og Romsdal vil foreløpig ikke merke så mye til at økonomien strammes, mener økonomileder Geir Egil Olsen.

Det blir ikke så enormt kritisk i 2010. 20112013 blir noe helt annet, sier Olsen, som oppgir flere grunner til at økonomien blir «noe forverret» fra 2009 til 2010.

Det staten gir i økte frie inntekter, blir oppspist av lønns- og prisvekst og regjeringens bindinger, blant annet knyttet til skole og barnevern. Vi har lojalt fulgt opp føringene for utbygging av barnehager, omsorgsboliger og sykehjem. Resultatet er stor gjeld og økte utgifter til renter og avdrag. Økte pensjonskostnader og at en stadig mindre del av momskompensasjonen kan føres i driftsregnskapet, vil også merkes kraftig, ifølge Olsen.

Fire skoler erstattes av en ny fra nyttår, uten at noen får mer enn et kvarters skolevei. Det kutter utgifter til lærere og vedlikehold. Nye sykehjemsplasser må vente noen år til. Barnevernet ble styrket med halv stilling i høst. Ingen av nabokommunene har eiendomsskatt, og Herøy kvier seg for å gå foran.

«Uendret»24 prosent

Balanserer på kanten

Økonomisjef Karin Bjune Sveen legger opp til et nytt nullresultat neste år. Balansen reddes av kraftinntekter og folkevekst.

Tjenestetilbudet til innbyggerne styrkes, og det blir flere årsverk neste år både til pleie og barnevern. Men så brukes også hver bidige krone.

Årsresultatet for 2009 ender trolig rundt 0, selv om driften går i minus. Administrasjonen har lagt opp til et like svakt resultat neste år. Selv dette forutsetter innsparinger på 15 millioner kroner. Men formannskapet vil heller øke driften med mer eiendomsskatt.

Bodø er heldigere stilt enn mange andre, takket være kraftinntekter og folkevekst, som gir vekst i skatteinntekter og rammetilskudd. Men handlingsrommet blir enda mindre framover, på grunn at høyt driftsnivå og store låneopptak, blant annet til det nye kulturkvartalet, som vil koste 1,2 milliarder kroner.

Rent økonomisk burde vi fått ned både driftsnivået og lånegjelden. Men det vil neppe være mulig i kommende økonomiplanperiode. Det er lite ønskelig politisk, sier Sveen.

«Noe forbedret» 16 prosent

Mer tilskudd fra staten

Innbyggertallet har krøpet under 3.200 i Nordkapp. Det gir rådmann Gunnar-Frank Holst 11 millioner kroner ekstra i kassa.

Småkommunetilskuddet monner mye i en liten kommune, særlig i Finnmark, der det er dobbelt så stort som lenger sør. Men dette er ikke hele forklaringen på at økonomien lysner i Nordkapp, etter flere magre år. Neste år kan de også høste helårsgevinsten av gjennomførte sparetiltak.

Vi har lagt ned tre skoler og en avdeling på sykehjemmet, samt gjennomført en rekke andre tiltak som vi får full effekt av i 2010. Vi har omorganisert og redusert tjenestetilbudet for 17-18 millioner kroner de siste årene, forteller konstituert rådmann Gunnar-Frank Holst.

Neste år vil han opprettholde tjenestetilbudet på dagens nivå, og samtidig styrke bemanningen i pleie og omsorg. Både politikere og administrasjonen får en etterlengtet pause fra konfliktfylte kutt og skolenedleggelser. Skoleveiene er ikke blitt særlig lange, men noen av dem er rasutsatte.

«Vesentlig forbedret» 2 prosent

Ferdig med hestekur

Etter flere år med omstilling og nedbemanning, kan rådmann Gaute Arneson i Løten gi gass både i skole, omsorg og barnevern.

Vi har gjort unna den omstillingen og de nedskjæringene mange andre står overfor. Fra 2004 til 2008 nedbemannet vi med 30 årsverk brutto. Nå er vi tilbake på rundt 400 årsverk, etter å ha åpnet en ny avdeling på sykehjemmet. Vi har vi en brukbar folkevekst, som gir økt rammetilskudd og at vi kommer litt gunstigere ut av inntektssystemet enn før. Ikke minst innfører vi eiendomsskatt etter nyttår, noe som gir oss en inntekt på 9 millioner kroner, forteller rådmann Gaute Arneson.

Lavinntektskommunen Løten har hatt et driftsresultat på over 3 prosent i flere år, og det skal ikke bli dårligere neste år, ifølge rådmannen. Dette til tross for at tjenestetilbudet til innbyggerne styrkes på de fleste områder. Barnevernet blir styrket med 20 prosent fra 2008 til 2010. I pleie og omsorg økes grunnbemanningen, og bruken av deltidsstillinger reduseres. Skole, kulturskole og barnehager skal også nyte godt av de lysere tidene i Løten.