Metoden bak Kommunebarometeret

Hva er Kommunebarometeret?

Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 47 sentrale nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i all hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, endelige tall for 2009.

Hvorfor gjør vi dette?

Det er ekstremt vanskelig for en lokalpolitiker å sette seg ned med ssb.no og selv danne seg et bilde av hvordan kommunen faktisk driver. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål, og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an.

Går det an å forenkle så mye?

Noen indikatorer virker naturlig mot hverandre. Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige resultater. Men likevel ser vi at en del kommuner skiller seg klart ut. Vi ser også at flere kommuner klarer å kombinere stram pengebruk med omfattende tilbud til brukerne.

I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi spesielle utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut.

Hvilke kriterier er med?

Til sammen har vi 47 kriterier. De blir listet her i løpet av de ukene Kommunebarometeret publiseres på papir og nett. Nederst i denne artikkelen kan du kommentere: Er det kriterier som burde vært med, og er det noen vi bør erstatte med andre og bedre kriterier? Målet vårt er å gjøre Kommunebarometeret så lettfattelig og godt som mulig – og vi tar imot all konstruktiv kritikk med takk!

Hvordan klarer Kommunal Rapport å rangere kommunene?

Vi har sett på hvert enkelt nøkkeltall. Først har vi fjernet kommunene som ikke står oppgitt med data. Deretter har vi funnet medianen, det midterste tallet i rekken, og gitt den verdien 100. Så har vi funnet det som kalles 5-percentilen og 95-percentilen. De 5 prosent dårligste kommunene (lik eller dårligere enn 5-percentilen) har fått verdien 0. Den kommunen som ligger akkurat på 95-percentilen (bare 5 prosent av kommunene er bedre), får verdien 150. Maks verdi for ett enkelt nøkkeltall er 250. Ved å ignorere de dårligste tallene (ved å gi dem alle verdi 0), og begrense hvor god score man kan få på ett nøkkeltall, har vi redusert problemet med ekstreme utslag som egentlig er ganske irrelevante i den store sammenhengen.

Hvordan skalaen er satt opp - i vårt tilfelle fra 0 til 250 - er definitivt gjenstand for skjønn. Men uansett blir dette en rangering fra bra til dårlig. Fordi det er vanskelig å lese tall har vi ikke presentert disse verdiene i tabellene våre. De er bare brukt for våre interne regnestykker for å kunne rangere kommunene ved hjelp av nøkkeltall som er ulikt vektet. Forklaringen her er gitt slik at andre skal kunne gjenta våre regneøvelser, og se at de stemmer.

Nøkkeltallene er altså gitt ulik vekt.

I tabellene har vi rangert kommunene fra 6 (best) til 1 (dårligst) innen hvert nøkkeltall. Grovt regnet er det like mange kommuner som får karakteren 6 som karakteren 1. Siden nøkkeltallene har ulik vekt, kan du ikke legge sammen karakterene og få sluttsummen. Vekten som er brukt, er listet under.

Poenget er å rette oppmerksomheten moten gruppe kommuner som gjør det bra, ikke drive med millimeterregning på om den kommunen er marginalt bedre enn naboen.

Har vi gitt korrigert inntekt for stor betydning?

Et spørsmål som opptar mange er hvorfor vi justerer tabellen for korrigert inntekt (hva kommunen har av disponible inntekter når den har gitt et standard tjenestetilbud). Årsaken er at vi ikke bare vil vise hvilke kommuner som har best nøkkeltall, men hvor gode de er i forhold til rammebetingelsene - for å si noe om kommunen yter maksimalt.

Kraftkommunene lider særlig av at vi korrigerer for disponible inntekter. Jeg har gjort en analyse der korrigert inntekt vektes med 1/4 av det som er tilfellet i vår sluttabell. Det endrer plasseringen særlig for en del kraftkommuner, men for de aller fleste spiller det relativt liten rolle. Uansett tror jeg likevel vi skal redusere betydningen av korrigert inntekt i Kommunebarometeret 2011, fordi det er vanskelig for folk å forstå hvorfor kommuner med gode nøkkeltall havner langt, langt nede på tabellen.

(Avsnitt lagt til 12. september)

Kriterier Pleie og omsorg

1. Andelen fagpersonale.Dette er det viktigste kriteriet i sektoren, ut fra tanken om at fagutdanning må gi økte kvalifikasjoner og dermed bedre pleie. Innen pleie og omsorg har vi vektet dette kriteriet som 35 prosent av totalkarakteren.

2. Fysioterapi og legetimer på sykehjem, per bruker. To helt sentrale tjenester for dem som bor på sykehjem. Nest viktigst (teller 15 prosent) innen pleie og omsorg.

Litt enkelt sagt: Har du få ansatte med fagutdanning og tilbyr lite tid med lege og fysioterapeut, da har du antakelig et problem.

3. Kostnad per bruker i institusjon. Vi setter ikke likhetstegn mellom mye pengebruk og gode tjenester. Sett fra kommunens side bør enhetskostnadene ikke være for høye. God karakter her betyr lav enhetskostnad. NB: Indikatoren viser brutto driftsutgifter per bruker, og kan dermed for eksempel inkludere penger fra andre offentlige kilder. Teller 10 prosent.

4. Kostnad per bruker i hjemmetjenesten. Har samme vekt og utgangspunkt som punkt 3.

5. Aktivisering som andel av utgiftene til pleie og omsorg.Aktivisering er viktig for å gi en mer meningsfull hverdag. Vi prøver å fange opp det ved å se på utgiftene som del av hele sektorens budsjett. Teller 5 prosent.

6. Plasser i heldøgnsbemannet bolig som andel av innbyggere over 80 år.Gir et bilde av hvor god kapasiteten er på sykehjemmet og i omsorgsboliger med bemanning hele døgnet. Viser kommunens kapasitet til å ta seg av sterkt pleietrengende. Teller 5 prosent.

7. System for brukerundersøkelser.Det må være viktig for en leverandør av tjenester at den måler hva brukerne mener. I Kostra finnes bare oversikt over om kommunene har system for undersøkelser innen institusjon og hjemmetjeneste, ikke om disse faktisk er benyttet i fjor.Teller 5 prosent.

8. Andel korttidsplasser.Å ha korttidsplasser slik at blant annet pårørende kan få avlastning, er viktig. Mange kan klare seg selv og bo hjemme lenger hvis de og derespårørende får hjelp og avlastning når det røyner på, for eksempel etter opphold på sykehus.Teller 5 prosent.

9. Timer bistand i hjemmet.Når folk først får hjemmehjelp – hvor mye bistand får de egentlig? Tildelte timer med hjemmesykepleier og praktisk bistand rengjøring m.v.) per bruker. Teller 10 prosent.

Innen sosialtjenesten er disse fem kriteriene med:

1. Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av sosialhjelp, 18–24 år. Det viktigste nøkkeltallet for sosialtjenesten i Kommunebarometeret (35 prosent). Forteller hvor raskt kommunen klarer å få unge videre i livet.

2. Antall sosialhjelpsmottakere per årsverk i sosialtjenesten. Det nest viktigste nøkkeltallet (25 prosent). Gir en indikasjon på hvor godt bemannet tjenesten er.

3. Driftsutgifter per mottaker. Hvor mye koster hver enkelt sosialhjelpsmottaker til sammen? Selv om det er positivt med god bemanning, må også kostnadene holdes i tømme. Teller 15 prosent.

4. Samlet stønadssum per måned. I Kommunebarometeret får kommuner med høy stønadssum best karakter. Teller 15 prosent.

5. Gjennomført brukerundersøkelse i fjor. Brukerne må spørres. I motsetning til i pleie og omsorg har vi her oversikt over dem som faktisk har oppgitt at de gjennomførte brukerundersøkelse i 2009. Teller 10 prosent.

Innen kultur og nærmiljø har vi sju kriterier:

1. Kultur som andel av totalbudsjettet. Det viktigste nøkkeltallet i indeksen (40 prosent). Sier noe om hvor høyt kultur blir prioritert i forhold til lovpålagte oppgaver.

2. Kommunale gang- og sykkelveier per innbygger. Gir et bilde på i hvor stor grad kommunen legger til rette for myke trafikanter. Tar ikke hensyn til statlige gang- og sykkelveier. Teller 15 prosent.

3. Tilskudd til lag og foreninger som andel av totalbudsjettet. Forteller noe om kommunen bruker mye på frivillige i forhold til resten av pengebruken. Teller 10 prosent.

4. Andel av totalbudsjettet som går til rekreasjon i tettsteder. Indikerer om kommunen bruker penger på sentrumsutvikling, og kan dermed si noe om det er penger til å gjøre sentrum og tettsteder til hyggelige steder å oppholde seg. Teller 10 prosent.

5. Andel elever som går på musikk- eller kulturskole. Forteller noe om hvor populært et viktig kulturtilbud til barn og unge er. Teller 10 prosent.

6. Utlån per innbygger fra bibiotek, alle medier. Viser om en av de viktigste kulturinstitusjonene i kommunen faktisk blir brukt. Teller 10 prosent.

7. Tilskudd til barn og unge. Som indikator nummer 3. Teller 5 prosent.

Innen administrasjoner disse fem kriteriene med:

1. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker. Gir et bilde av om kommunen tar unna saksgangen på et av sine aller viktigste saksfelt. Teller 30 prosent.

2. Energikostnader eiendom, per kvadratmeter. Forteller noe om kommunen har eiendommer som sluker energi. Teller 30 prosent.

3. Netto utgifter til administrasjon og styring, som andel av totalbudsjettet. Gir et grovt bilde av om kommunen må bruke stor eller liten andel av sine inntekter på `byråkrati`. Det normale vil her være at små kommuner kommer dårlig ut. Teller 15 prosent.

4. Sykefravær. Indikerer hvordan kommunen er som arbeidsplass. Teller 15 prosent.

5. Andel årsverk i kommunen som er administrative. Gir i likhet med 3) et bilde av om kommunen har de ansatte i tjenesteproduksjon eller administrasjon. Teller 10 prosent.

Innen økonomi er disse fire kriteriene med:

1. Netto lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter. Viser om kommunen har lav eller høy gjeld i forhold til betalingsevnen. Teller 30 prosent.

2. Likviditet, korrigert for avdragsbelastning (premieavvik er også holdt utenfor). Beregningen er slik: ( Omløpsmidler - premieavvik ) - ( kortsiktig gjeld - premieavvik + avdrag ). Gir et noe grovt bilde på om kommunen har penger til å betale kortsiktig gjeld og nært forestående avdrag kommende år. Teller 30 prosent.

3. Netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter. Er regnet som det viktigste nøkkeltallet av KS og Kommunaldepartementet. Sier noe om fjorårets driftsøkonomi. Teller 25 prosent.

4. Disposisjonsfond som andel av brutto driftsinntekter. Gir et bilde av om kommunen har penger på bok til å takle en akutt krise eller et år med budsjettsprekk. Teller 15 prosent.

Innen grunnskole har vi disse kriteriene:

1. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (viktigst, teller 30 prosent). Forteller hvilke karakterer elevene går ut med (både standpunkt og eksamen).

2. Antall elever per lærer (teller 20 prosent). Jo flere elever per lærer, jo dårligere uttelling i vårt barometer.

3. Undervisning av personale med godkjent utdanning (teller 20 prosent). Gir en indikasjon på om kommunen må bruke mange ufaglærte som lærere. Den indikatoren i hele Kommunebarometeret der det matematisk skiller minst mellom de dårlige og gode kommunene.

4. Netto utgifter til grunnskoleundervisning per elev (lave kostnader gir best karakter, teller 15 prosent). Viser om kommunen klarer å gjennomføre selve undervisningen rimelig eller dyrt.

5. Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (teller 15 prosent). Indikerer det faglige og pedagogiske nivået i skolefritidsordningen.

Innen barnehage er disse sju kriteriene med:

1. Andel ansatte med fagutdanning (viktigst, teller 35 prosent). I utgangspunktet skal fagutdanning gjøre deg mer kvalifisert til jobben enn de som ikke har slik utdanning.

2. Leke- og oppholdsareal per barn(teller 25 prosent). Mye plass er positivt, lite plass negativt.

3. Andel barnehager med 10 timer åpningstid eller mer (teller 10 prosent). Viser kommunens sørvisnivå i forhold til blant annet foreldre med ukurant arbeidstid.

4. Brutto driftsutgifter per time (lave kostnader gir best karakter, teller 10 prosent). Gir et bilde av om kommunen klarer å holde totalkostnadene nede.

5. Foreldrebetaling årsinntekt under 200.000 kr (teller 10 prosent). Gir et bilde av hvilken rett du har til lavere betaling. En del kommuner har ikke slik rabatt, men gir i stedet støtte på andre måter. Men ved å ha en automatisk rabatt slipper for eksempel foreldrene ekstra søknadsrunder og ytterligere blottlegging av dårlig økonomi.

6. Antall barn per årsverk (teller 10 prosent). Korrigert for alder.

7. Søskenmoderasjon for barn to (teller 5 prosent). Gir et bilde av kostnaden ved å ha to barn i barnehagen.

Innen barnevern er disse fem kriteriene med:

1. Andel saker med over tre måneder saksbehandling (viktigst, teller 40 prosent). Loven sier at det bare er i særlige tilfeller at saksbehandlingstiden kan overgå tre måneder. Å undersøke saker raskt er svært viktig for alle involverte.

2. Stillinger med fagutdanning per 1.000 barn (teller 30 prosent). Gir et bilde av om kommunen har nok bemanning til å takle saker. Kommuner med ekstremt få barnevernsaker, og dermed lite behov for ansatte, kan komme uforskyldt dårlig ut.

3. Andel barn på tiltak som har fått en utarbeidet plan (teller 15 prosent). Kommunen plikter å utarbeide slik plan (med noen begrensninger). Tallene viser sammenfall mellom utarbeidet plan og system for brukerundersøkelser (kriterie nr 5).

4. Brutto driftsutgifter per barn, funksjon 244 - Barneverntjeneste (lave kostnader gir best karakter, teller 10 prosent). Indikerer om barnevernet klarer å drive rimelig. Ikke et mål i seg selv, men flere kommuner klarer å kombinere gode resultater for de andre nøkkeltallene og lave utgifter.

5. System for brukerundersøkelser innen barnevern (teller 5 prosent). Vi valgte å se bort fra om det har vært brukerundersøkelse sist år, det viktige må være at det er system for å spørre brukerne - vi antar at det å ha et system også betyr at undersøkelse faktisk gjennomføres.

Er det sentrale kriterier som bør være med neste gang? Si din mening nederst på siden.

Hvem står bak dette?

Barometeret er laget av Kommunal Rapport. Vi har fått innspill i arbeidet fra Statistisk sentralbyrå, som har vurdert noen av kriteriene våre. I tillegg har vi bedt enkelte personer i sektoren om å komme med innspill. Alle resultater står for Kommunal Rapports regning.

Kan vi stole på tallene?

Noen kommuner kan ha levert feil tall til Kostra. Det har vi ikke anledning til å kontrollere. Siden vi bruker flere nøkkeltall i hver sektor, vil rapportering av ett galt tall ikke gi store utslag. Uansett må det være kommunens ansvar å rapportere korrekt til SSB.

Hvorfor kommer min kommune så dårlig ut?

I en sammenligning mellom kommunene må noen komme dårligere ut enn snittet. Det kan være resultat av bevisst politisk prioritering, eller det kan være grunn til å stille kritiskespørsmål ved driften. I enkelte tilfeller kan dårlig score rett og slett skyldes feil rapportering – som altså er kommunens eget ansvar. 

Hva betyr karakterene?

Vi har delt alle nøkkeltallene inn i skalaen 6 (best) til 1 (dårligst). Deretter har vi delt kommunene i seks like store grupper, og gitt dem karakteren 6 (den beste sjettedelen) til 1 (den dårligste sjettedelen). I noen tilfeller, spesielt hva gjelder indikator for brukerundersøkelser, er det bare gitt karakter 6 (har hatt undersøkelse/har system for dette) og 1 (har ikke). På grunn av avrunding og at en del kommuner har samme resultat er det marginalt flere gode enn dårlige karakterer.