Mener Ungbo bør politietterforskes

Transparency er en internasjonal organisasjon som motarbeider korrupsjon, og Slettemark har sett på det Tønsbergs Blad har skrevet om saken.

Ungbo-saken i Tønsberg handler om at nestleder i Frp og eksordfører Per Arne Olsen (Frp), samt andre politikere i Tønsberg, kjøpte og solgte leiligheter beregnet på ungdom i etablererfasen, og tjente gode penger på det. For Olsens del dreier det seg om 280.000 kroner.  

Saken begynte i 2000 da bystyret besluttet å selge ei tomt til boligbyggelaget til redusert pris. Tomta ble ikke lagt ut på markedet. Til gjengjeld krevde kommunen 24 rimelige ungboleiligheter, skriver Tønsbergs Blad. Men kun 13 av de 24 leilighetene ble solgt til unge under 35 år.

Sentrale politikere og andre styremedlemmer i BBLet kjøpte leiligheter de aldri har bodd i, og har senere solgt med god fortjeneste. Til Tønsbergs Blad understreker disse at de har brukt en del penger på oppussing, men likevel er fortjenesten god.

Alle som har kjøpt er medlemmer av BBLet, og mener de ikke har gjort noe galt. Leilighetene er kjøpt på det åpne markedet.

Guro Slettemark mener saken viser et grovt tillitsbrudd. Særlig reagerer hun på at politikerne sitter på flere sider av bordet, både i bystyret og i borettslagets styre, samtidig som de kjøper billige leiligheter og selger med fortjeneste.

– Så lenge jeg kjøper til samme pris og til samme betingelser som alle andre, kan jeg selvfølgelig kjøpe, sier Per Arne Olsen, som i dag er stortingsrepresentant, men som på kjøpstidspunktet var ordfører. Både Olsen og mange av de andre godt voksne kjøperne, anskaffet leilighetene for å hjelpe barna sine.

Et spørsmål er om hvorfor disse politikerne, som på ingen måte er i målgruppa, skulle få kjøpt disse leilighetene til redusert pris, sier Slettemark.

Det er flere som mener Ungbo-saken er betenkelig. En av dem er professor dr. juris Kåre Lileholt som har sett på det materialet Tønsbergs Blad har gravd fram. Lileholt ledet utvalget som forberedte den nye boligbyggelagsloven på 1990-tallet. Han mener følgende spørsmål kan stilles i saken:

– Burde boligbyggelaget satt opp prisen på leilighetene da de under 35 år hadde kjøpt?

– Skulle BBLet tatt kontakt med kommunen og fortalt at interessen for leilighetene ikke var stor nok?

– Var det markedsført godt nok at det var såpass mange billige leiligheter?

– Og var det noen som visste bedre enn andre at dette var et godt kjøp?

Kommunal Rapport har bedt professor dr. juris Jan Fridtjof Bernt om se på saken. Han melder tilbake på mail at han mener Lileholt spørsmål er relevante i saken. Bernt er professor i kommunalrett og sitter i styret til Transparency Norge.