Mangler lærere og har dårlige karakterer

I Kommunebarometeret har Kommunal Rapport brukt fem sentrale nøkkeltall innen grunnskolesektoren:

* Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (standpunkt og eksamen)

* Antall elever per lærer

* Andel av undervisningen utført av pedagogisk personale

* Netto utgifter til undervisning

* Andel ansatte i SFO med relevant utdanning.

Tabellene viser at små kommuner er overrepresentert i begge ender av tabellen – både topp og bunn. Kommunene som gjør det best er gjennomgående mindre enn de som gjør det dårligst. De beste har elever som får gode karakterer, men det som trekker ned er høyere utgifter til undervisning enn gjennomsnittet.

Svake karakterer

Kommunene nederst på lista utmerker seg særlig negativt ved at de har mange undervisningstimer med personale uten godkjent utdanning. Samtidig har disse kommunene elever med svake karakterer. Blant de dårligste kommunene er det et klart sammenfall mellom hvem som gjennomfører undervisningen, og karakterene.

Av de større kommunene er det særlig Bodø som utmerker seg positivt, og kommunen klarer å kombinere gode karakterer med lave kostnader.

Statistikken viser – som tidligere kjent – at det ikke er noen åpenbar sammenheng mellom kostnad og karakterer. Elever i kommunene som bruker mest penger på undervisning har likevel litt bedre karakter enn i kommunene som bruker minst.

Store klasseforskjeller

Tallene viser også at det er store variasjoner i antall elever per undervisningsrelatert årsverk på skolen. Her er det også små kommuner som har flest lærere i forhold til elever. To relativt små kommuner, Gjerdrum og Klæbu, ligger likevel helt i bunn av lista, med henholdsvis 15,9 og 14,6 elever per lærer.

Mange kommuner sliter også med å finne folk med relevant utdanning til å jobbe i SFO. 70 kommuner har oppgitt at færre enn hver femte ansatte i SFO har pedagogisk utdanning eller utdanning innen barne- og ungdomsarbeid.