Mange resultater fra Drammen

Økonomisk kontroll 4

Drammen kommune hadde et godt år i fjor. Netto driftsresultat ble 113 millioner kroner. Det er 3 prosent av driftsinntektene. «For første gang siden 2004 har Drammen et bedre resultat enn landsgjennomsnittet», skriver en fornøyd rådmann Osmund Kaldheim. Årsaken er en kombinasjon av god økonomistyring (små avvik i driftsenhetene) og sterk skattevekst på slutten av året.

Gjelden i Drammen begynner å bli høy. Netto lånegjeld økte med mer enn 500 millioner i 2010 og ligger på 3,4 milliarder kroner. Det er nesten et års inntekter, langt over anbefalt maksimum. En renteøkning på 2 prosent vil koste kommunen 70 millioner kroner ekstra per år. Dette kommenteres ikke i årsmeldingen.

Drammen har skilt store deler av driften sin ut i ulike kommunale foretak, interkommunale samarbeid, aksjeselskaper og stiftelser. I en slik kommune er det konsernregnskapet som er viktig. Dette håndteres ikke på en god nok måte i årsmeldingen. Meldingen inneholder ikke noe konsernregnskap. Nesten alt fokus er på kommunekassens regnskap.

Bak i årsmeldingen får vi se regnskapet for de kommunale foretakene. De interkommunale selskapene mangler fullstendig. Antakelig gir årsmeldingen ikke et feil bilde av situasjonen. Konsernregnskapet sendt til staten viser et driftsresultat på 4 prosent, altså litt bedre enn det som opplyses i årsmeldingen. Årsmeldingens tall for samlet kommunal gjeld er i tråd med opplysningene på nettet. Tips: I årsmeldingen fra Bergen er konsernregnskapet presentert på en grei måte.

Målstyring 5

Drammen har jobbet godt med resultatrettet ledelse i mange år. Det vises i denne årsmeldingen. Hver av de 14 programområdene (tjenestegruppene) har resultater for brukerne, medarbeiderne og økonomi. I tillegg får vi presentert masse opplysninger om tjenesten, mest produksjonsvolum og pågående prosjekter. Det er lagt stor vekt på å knytte resultatene til politiske målformuleringer i kommuneplanen.

Jeg liker mange av resultatindikatorene i Drammen. Vannverket måler levert volum vann, lekkasjeprosent i nettet, andel abonnenter med vannmåler og årlig prosentvis fornyelse av ledningsnettet. Grunnskolen måler resultater på nasjonale prøver og eksamen og trivsel.

I alle tjenester måles sykefravær, brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet. Resultatene sammenlignes med andre kommuner (gjennomsnitt på landsbasis) og tidligere år i egen kommune. Kommunen er opptatt av at svarprosenten på brukerundersøkelsene skal være høy (over 50 prosent). Det gjør kommunen rett i.

Resultatene for vannverket er ikke gode. Vannforbruket stiger, men det skyldes økende lekkasjer i nettet. Fornyelsen av ledningsnettet er bare ca. 1 prosent i året.

Jeg savner måltall. Vi får se resultatene, men om dette er bedre eller dårligere enn planlagt, er stort sett uklart. Her er det noe å jobbe med. Koblingen mot kommuneplanen virker kunstig. Målene i kommuneplanen er altfor vage. Målene for vann og avløp handler mye om byvekst og minimalt om kommunalteknikk.

Enkelhet 2

Meldingen er pen å se på, men altfor lang (120 sider). Vi får vite utrolig mye om prosjekter og utviklingsarbeid i administrasjonen. Det florerer med forkortelser og faguttrykk. Leseren må for eksempel vite hva «ACT-team» er i pleie og omsorg. Mange detaljer kan sikkert kuttes ut.

Samlet vurdering 4

Drammen har laget en innholdsrikog svært balansert årsmelding. Den ville bli enda bedre hvis målene ble klarere. Kommunen bør legge større vekt på konsernregnskapet.