Målløse målekart i Arendal

Økonomisk kontroll 3

Arendal er blitt omtalt som en fugl Føniks, kommunen som sto opp fra de døde. Etter den katastrofale kommunesammenslåing i 1992, holdt den på å gå konkurs.

De siste seks-sju årene har Arendal klart seg bra, og denne snuoperasjonen har vært tema på mange konferanser. Men fjoråret var et tilbakeslag. Netto driftsresultatet ble minus 12 millioner kroner, det første underskuddet siden 1999. Utgiftene steg med 10 prosent i fjor, mens inntektene bare steg med 5.

Hva skjedde? Årsmeldingen mangler en systematisk analyse av avvikene mellom budsjett og regnskap. Dette er en alvorlig mangel. Det er vanskelig å forstå rådmannen Harald Danielsens kommentarer til driftsresultatet. På den ene siden forklarer han resultatet med at rentene har steget, skatteinntektene har sviktet og lønnsoppgjøret ble dyrt. På den andre siden forteller han at resultatet er bedre enn budsjettert. Planen var nemlig å gå med 57 millioner kroner i underskudd!

Årsmeldingen har en enkel, men nyttig gjennomgang av enhetskostnader i de viktigste tjenestene. Rådmannen konkluderer med at kommunen driver rimelige tjenester. Det er sant. KOSTRA-tallene viser at Arendal driver de fleste tjenestene med små kostnader, også når man korrigerer for utgiftsbehov.

På tross av lave budsjettrammer gikk driftsenhetene i kommunen med 5 millioner i netto overskudd i fjor. Bare sju av 36 enheter hadde underskudd. Meget bra. Kan det komme av budsjettfullmaktene? Arendal lar driftsenhetene beholde alle driftsoverskudd, mens nesten alt underskudd blir ettergitt. Enhetene har samlet opp over 30 millioner på denne måten.

Målstyring 3

Arendal har innført noe som ligner på balansert målstyring. Kommunen har fokusområder: Økonomi, tjenester, medarbeidere og samfunnsutvikling. Den har brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser og bruker KOSTRA-tall for å måle utviklingen sin fra år til år. Dette er moderne og bra.

Det som er spesielt med «målekartene», er at det er ingen mål. Kommunen måler verdien på ulike variabler jevnlig, for eksempel sykefraværet, men har ikke vedtatt noe måltall. I alle fall er det ingen i årsmeldingen. Dette forenkler selvsagt arbeidet med målstyring. Halve jobben er å bli enig om måltallene. Men årsmeldingen viser at opplegget fungerer dårlig. Rådmannen klager over svært høyt sykefravær (9,3 prosent) og elendige resultater i grunnskolen i 2007. Inne i seg har altså rådmannen et mål både for sykefraværet og karakterene. Dette målet burde stått i tabellene. Det ville gjort meldingen mye mer interessant.

Man kan lure på hvorfor det ikke er mål i årsmeldingen. Hvor er politikerne i dette systemet? Har ikke kommunen vedtatt noen mål for 2007? Det klarte jeg ikke å finne ut. Handlingsprogrammet for 2007 er ikke lagt ut på hjemmesiden.

Enkelhet 2

Altfor mye papir. Årsmeldingen er i flere bind. De tre viktigste utgjør 350 sider. Dette forvirrer bare leserne. Årsmeldingene fra driftsenhetene (250 sider) er interne dokumenter med minimal offentlig interesse. Her kaster kommunen bort mye krefter, tror jeg.

Samlet vurdering 3

Årsmeldingen fra Arendal viser at balansert målstyring uten mål fungerer dårlig. Få måltallene vedtatt i kommunestyret og ta dem med i meldingen neste gang!