Må opptre ryddig

– Hvis administrasjonen har fått en anmodning fra politikerne om å legge fram et forslag med et bestemt innhold, skal det fremgå av dokumentet at administrasjonen er bedt om dette. Det blir helt galt, og klart uetisk, om saksforelegget gir inntrykk av at innstillingen som gis, er resultatet av administrasjonens uavhengige faglige vurdering, sier Bernt, som er professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen.

Han understreker at en utvalgsleder ikke har instruksjonsmyndighet overfor administrasjonen. Administrasjonen har en lojalitetsplikt overfor det samlede utvalg, og utvalget kan be administrasjonen om å utrede bestemte alternativer eller å følge en viss linje ved sine vurderinger. En slik myndighet har ikke en utvalgsleder.

– En utvalgsleder kan – på vegne av utvalget – be administrasjonen sette i gang å utrede en sak. Administrasjonen skal da utrede saken slik den mener er faglig forsvarlig. Den bør være lydhør for signaler fra politisk ledelse, og utrede de spørsmålene politikerne vil ha utredet. Men den har ingen plikt til å støtte politisk ledelses anbefaling, så lenge det ikke foreligger et formelt vedtak i saken. Saksforelegget må dessuten være fullstendig og gi en objektiv fremstilling av de motstående hensyn som gjør seg gjeldende. Politisk ledelse har ingen instruksjonsmyndighet når det gjelder innhold og konklusjon, understreker Bernt.

Ifølge jusprofessoren må det derfor gå klart fram av saksframleggene hva som er en faglig utredning og hva som er politikernes ønske.

Ifølge kommunelovens § 40 blir en ansatt som deltar i saksforberedelsen inhabil ved den politiske behandlingen i et folkevalgt organ. Formelt sett gjelder dette ikke for politikere som blander seg i saksbehandlingen, ifølge Bernt.

– Men dette blir uryddig i forhold til forutsetningen i kommuneloven om skillet mellom politikk og administrasjon. Administrasjonen skal være faglig og politisk nøytral. Uryddighet om dette skaper uklarhet om ansvaret og svekker troverdigheten, sier han.