Nyheter

Må kutte 6 milliarder i ti år

Pensjonsbomben i kommuneregnskapet er nå langt over 20 milliarder kroner. KS varsler dramatiske kutt for å få økonomien i balanse.

Publisert Sist oppdatert

De foreløpige regnskapstallene for i fjor, som Statistisk sentralbyrå la fram tirsdag, viser at kommunene inntektsførte nær 3,4 milliarder kroner i såkalt premieavvik. Det utgjør over halvparten av netto driftsresultat i fjor.

Premieavviket er utgifter som kommunene skyver foran seg i regnskapene. Til sammen står det nå 20 milliarder kroner i utgifter i kommunenes balanser – penger som må tas som utgifter i årene som kommer. Det samme problemet rammer fylkeskommunene, som nå har 2,2 milliarder kroner i oppsamlet premieavvik.

Regnskapsteknikken har dermed ført til kunstig gode resultater de siste årene – og vil føre til kutt i tjenestetilbudet i årene som kommer.

Faktisk må kommunenes utgifter kuttes med 6 milliarder kroner i året de neste ti årene for å takle pensjonsbomben, ifølge direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Årsaken er at regnskapsførte pensjonsutgifter er 6 milliarder kroner for lave i dag om premieavviket skal ned på null – der det egentlig hører hjemme.

Strengere regler

Løsningen KS skisserer, er todelt: For det første må kommunene regnskapsføre høyere pensjonsutgifter hvert år, ved at Kommunaldepartementet setter strengere forutsetninger for regnestykkene. For det andre må regjeringen komme med mer penger. Men Eide er ikke optimist i forhold til det siste.

– Å kutte 6 milliarder kroner i året vil åpenbart være dramatisk og medføre kraftige konsekvenser for tjenestenivået i kommunene. Det er også hinsides enhver realistisk ramme for frie inntekter de neste årene. Det beste vi kan håpe på, er forsiktige innstramminger hvert år, men det vil samtidig medføre at premieavviket vil fortsette å øke i årene som kommer.

Eide peker på at pensjonsutgiftene i utgangspunktet kommer til å stige i årene som kommer. Hvis ikke dagens system endres, vil det medføre enda større premieavvik i årene som kommer – og dermed en stadig større, tikkende bombe i regnskapene.

– Jeg kan ikke se noen løsning på disse utfordringene i overskuelig framtid, sier Eide.

Kan bli endringer

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunaldepartementet erkjenner at premieavviket bare vokser. Han varsler at regjeringen nå vil vurdere om ordningen skal endres.

– Vi ser naturligvis på ordningen og om vi kan gjøre grep som gjør at vi kan hente inn premieavviket i løpet av noen år. Vi vil eventuelt foreslå endringer i kommuneproposisjonen som kommer i mai. Poenget må være at vi klarer å hente inn premieavviket gjennom ordningen, sier Sandbakken.

– Kommunenes Enron

Generalsekretær Asbjørn O. Pedersen i Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) er krystallklar i sitt råd til Sandbakken:

– Fjern hele ordningen fra 2011 og lag en overgangsordning der staten blar opp pengene til kommunene. Jeg får bekreftet det jeg har sagt i flere år, at premieavviket bare kommer til å vokse. Tallene er så oppblåste og gedigne at dette er kommunenes svar på Enron-skandalen.

Pedersen mener staten må ta det økonomiske ansvaret for de 20 milliardene i premieavvik, siden det er staten som har tvunget kommunene til å innføre reglene som de siste årene har framstilt kommuneregnskapene som 20 milliarder kroner bedre enn de faktisk er.

Han er også kritisk til at Kommunaldepartementet sierat et overskudd kan settes på fond.

– En slik avsetning forsvinner ved et driftsunderskudd. Det er regler laget av staten som fører til denne situasjonen, sier Pedersen.

Powered by Labrador CMS