Likelønn hva skal det bety?

Ved starten av tariffoppgjøret i kommunesektoren sist uke ble det klart at likelønn er hovedsaken for alle partene. Men Unio og KS er helt uenige om hva likelønn skal innebære.

Mens KS vil se på likelønn i kommunesektoren isolert, vil Unio sammenligne utdanningsgrupper i offentlig og privat sektor. Uenigheten om hvordan likelønn skal defineres, handler i realiteten om ja eller nei til et likelønnsløft med penger fra regjeringen. Likelønnskommisjonens viktigste begrunnelse for dette forslaget er nettopp det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, inkludert lønnsgapet mellom menn i privat og kvinner i offentlig sektor.

Epler og pærer

KS vil avgrense likelønnstiltak til å gjøre noe med lønnsgapet mellom kvinner og menn innenfor kommunesektoren. Det er på 9 prosent, mot 15 prosent nasjonalt. Korrigert for utdanning og stillingsnivå er det 2-3 prosent.

– Det er kommunesektoren vi kan gjøre noe med. Unio blander epler og pærer når de vil ha lik lønn for like lang utdanning i offentlig og privat sektor, sa KS’ forhandlingsleder Per Kristian Sundnes da han presenterte forhandlingsmandatet for pressen.

KS vil helst finne likelønnsløsninger uten at regjeringen bidrar.

Etter åpningen av forhandlingene besvarte hans motpart i Unio, Mimi Bjerkestrand, påstanden overfor Kommunal Rapport.

– Vi skal selvfølgelig forhandle innenfor tariffavtalen vår i kommunal sektor, men vi er nødt til å ta ansvar for å gjøre noe med likelønnsutfordringen i Norge som helhet. Det ansvaret kan heller ikke KS løpe fra, mener hun.

Unio utfordrer KS til å bidra til at regjeringen oppfyller løftene om friske penger til en likelønnssatsing, som Bjerkestrand understreker må være varig.

Harde betingelser

KS og arbeidstakerorganisasjonene er også uenige om hvor sannsynlig det er at regjeringen vil bidra med penger til et likelønnsløft.

– Jeg tror fremdeles ikke det kommer noen penger til likelønn fra regjeringen, med de betingelsene som stilles, sier Sundnes.

Statsminister Jens Stoltenberg og andre statsråder har sagt at de er villig til å bidra, men betingelsene er harde: Partene må selv bli enige om fordelingen, innenfor ansvarlige økonomiske rammer (frontfaget i industrien), og slik at likelønnsløftet blir varig og ikke utløser krav om kompensasjon fra andre grupper i framtiden.

Utfordringen blir ikke mindre når meklingen i frontfaget i helga endte med en ramme på om lag 3 prosent og 50 øre timen til likelønn.

Tror Jens vil bidra

Arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren legger større vekt på de politiske signalene fra regjeringen.

– Hvis det er en viktig nok sak for regjeringen, så vil den bidra. Og det har den skapt store forventninger om. Hvis Jens Stoltenberg skal kunne si i sin 1. mai-tale at han har bidratt til å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn i Norge, så må han faktisk komme på banen nå, mener Bjerkestrand.

Også Fagforbundets leder Jan Davidsen, som vet hva som rører seg i regjeringskretser, forventer at regjeringen bidrar. Både han og Bjerkestrand tror arbeidstakerne vil bli enige.

– Denne sektoren har tross alt nesten 80 prosent kvinner. Jeg kan ikke forstå at vi ikke skal kunne finne fram til likelønnstiltak som tilfredsstiller de forutsetningene regjeringen har satt for å bidra medpenger, sier han til Kommunal Rapport.