Lever over evne i Arendal

Økonomisk kontroll 2

Arendal er én av de mest interessante kommunene i Norge. Den kollapset etter kommunesammenslåingen i 1992, men oppsto fra de døde. Økonomien ordnet seg, og kommunen har gjort seg bemerket på mange områder. Det er antatt at rådmann Harald Danielsens ekstreme delegeringsprinsipper har vært en viktig årsak til den positive utviklingen.

2008 var et tilbakeslag. Regnskapet viser 130 millioner kroner i netto driftsunderskudd. Det er 6,7 prosent av driftsutgiftene og 200 millioner kroner lavere enn rådmannen mener det burde være.

Resultatet er utrolig dårlig og vitner om meget dårlig økonomisk kontroll. At kommunen budsjetterte med 110 millioner kroner i minus, gjør ikke saken det minste bedre. Det er ikke pekt på en eneste ekstraordinær hendelse i fjor som skulle tilsi økonomisk katastrofe. Inntektene steg med 10 prosent. Finansinntektene i 2008 var større enn i 2007. Problemet var at utgiftene økte med 14 prosent. Det finnes ingen annen forklaring på dette enn dårlig ledelse. Rådmannen skylder på politikerne. De ble advart, skriver han.

Jeg savner en skikkelig forklaring på det dårlige resultatet. Den største overskridelsen var innenfor pleie og omsorg, men hvorfor det? Er standarden for høy, er budsjettet urealistisk eller springer de ansatte for sakte? Og hvilke tjenester er det som løper løpsk? Dette sier årsmeldingen ingen ting om. Det er masse Kostra-tall i dokumentet, men de forklarer lite.

Målstyring 3

Arendal har innført balansert målstyring etter styringskartmodellen (skal balanced scorecard oversettes med «styringskort» eller «styringskart»?) Det er mål for økonomisk kontroll, tjenestekvalitet, medarbeidertrivsel og samfunnsutvikling. Dette er bra. Årsmeldingen forteller at mange mål ble nådd. Økonomien er en katastrofe. Sykefraværet er 9 prosent, og de ansatte trives. Folketallet stiger, men de sosiale problemene er svært store. Byggesakene behandles kjapt, og elevene er flinkere enn landsgjennomsnittet.

Jeg synes resultatene får for liten plass i årsmeldingen. Det er lite analyse av avvik og lite som er lært. Hvorfor mangler kommunen fremdeles 150 barnehageplasser? Kommunen skulle ha full dekning nå. Hva gikk galt med barnehageutbyggingen i 2008? Årsmeldingen bruker for mye plass på løsprat om året som gikk.

Enkelhet 3

Arendal har laget en årsmelding i tre bind på 400 sider. Det er altfor mye. Jeg har bare lest bind én. Det har antakelig 95 prosent av de øvrige leserne også. Bind to er 275 sider rapporter fra hver av de 37 driftsenhetene. Miljøkriminell papirsløsing.

Bind én er ok. Det forteller hva som skjedde på kommunenivå. Det er mye interessante data om driften i fjor. På 75 sider får vi vite det viktigste. Kunne vært mer detaljert der problemene har vært størst.

Samlet vurdering 3

Arendal er på god vei til å få til en enkel og fullstendig årsmelding. Bruk mer plass på analyse og kutt ut enhetenes meldinger neste år.