KS tømmer kassen

Kommunenes Sentralforbund har havnet i et økonomisk uføre i år. Den sentrale virksomheten går med et underskudd på omtrent 8 millioner kroner, ifølge revidert budsjett lagt fram forrige uke. Dette regnskapet omfatter ikke de selvfinansierte virksomhetene KS Forskning og KS konsulenttjenester.

Driftsresultatet er på minus 14 millioner, men det er 6 millioner i overskudd på finanspostene.

I fjor gikk denne delen av virksomheten med et mindre overskudd.

KS er et konsern med flere selvstendige datterbedrifter. De to siste årene har konsernet hatt overskudd på omtrent 5 millioner kroner.

Underskuddsbudsjett

Sentralstyret i KS vedtok tirsdag budsjettet for neste år. I 2002 planlegger man et underskudd på 5 millioner kroner i den sentrale delen av virksomheten. KS plages av at lønnsutgiftene i administrasjonen øker langt raskere enn inntektene, som stort sett er kontingent fra medlemskommunene. Inntektene øker med 5 prosent, mens lønningene øker med 13 prosent neste år.

Administrasjonen håper å komme i mål bedre enn budsjettet ved å inndra tre stillinger og leie ut overflødig kontorareal, står det i sakspapirene til styret. Ledige stillinger skal holdes ubesatt.

- Administrasjonen mener at det er et meget stramt budsjett, og det er jeg enig i. Vi må prioritere nøye hvilke oppgaver vi skal slutte med, sier styreleder Halvdan Skard.

Egenkapitalen

KS kan ikke tåle særlig mange år med underskudd. Egenkapitalen i morselskapet i KS-konsernet er ifølge 2000-regnskapet på 111 millioner kroner, men det meste av dette beløpet er bundet opp i ikke-likvide midler eller øremerket på ulikt vis.

Den frie egenkapitalen tiltenkt ordinær virksomhet er på 12 millioner kroner ved inngangen til 2002, opplyser KS-administrasjonen. Det rekker til to-tre nye år med underskudd. I tillegg har sentralstyret satt av 5 millioner kroner til ekstraordinære forhold, som lett kan frigjøres.

Det er ikke lagt fram for KS-styret noen langsiktig plan for å rette opp økonomien. Det lages ikke økonomiplan. Organisasjonen styres kun etter årsbudsjettet.

Vil fylkeskommunene betale?

Det store spørsmålet er om inntektsforutsetningene i KS-budsjettet holder mål. Det ble vedtatt en stor økning i kontingenten i fjor, også for fylkeskommunene. Vil fylkeskommunene finne seg i å betale så høy kontingent etter at sykehusene er overført til staten? Budsjettet forutsetter dette, men administrasjonen er åpenbart usikker på om det er realistisk.

«Skulle det mot formodning bli reduserte inntekter for 2002 som følge av at noen fylkeskommuner ikke foretar kontingentinnbetalingen som utlignet, vil administrasjonen komme tilbake til sentralstyret med egen sak om dette», skriver Tom Veierød i budsjettinnstillingen til sentralstyremøtet.

Sentralstyret vedtok å be administrasjonen legge fram en sak om kontingenten neste år, med tanke på behandling på landstinget i 2004.

- Fylkeskommunene er forpliktet av forbundets lover. Saken må opp på landstinget, og det vil si i 2004, sier Skard til Kommunal Rapport.

KS-budsjettet 2002*