Nyheter
KS-direktører får styrehonorar
KS-direktører får honorarer som styremedlemmer i KS' heleide datterselskaper. I NHO og HSH er styrevervet en del av jobben.
Datterselskapene i KS-konsernet har avviklet generalforsamlinger på løpende bånd.
For første gang siden 2006 ble styrehonorarene hevet – fra 75.000 til 90.000 kroner for alle styreledere, og fra 50.000 til 60.000 for andre medlemmer.
Alle datterselskapene har styreledere eller nestledere som er direktører i KS (se faktaboks). KS’ praksis har lenge vært at disse får styrehonorarer i tillegg til sin lønn i KS. Slik er det ikke i sammenlignbare arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner som NHO og HSH.
Likebehandling
HSH er organisert som et konsern på samme måte som KS, med datterselskapene HSH Eiendom AS og HSH Forsikring AS.
– Ledere i HSH som er styreledere eller styremedlemmer i datterselskapene, mottar ikke honorar. Slike verv er en del av ansvaret som ligger til visse lederjobber i HSH, opplyser informasjonssjef Øystein Ingdahl.
NHO er ikke organisert som konsern, men NHO Eiendom er et heleid aksjeselskap etter aksjeloven. NHO-ledere som sitter her får ikke styrehonorar.
– Det anses som en del av jobben, sier informasjonssjef Øyvind Lind-Fossen.
Administrerende direktør Sigrun Vågeng i KS vil ikke sammenligne praksis med sin tidligere arbeidsgiver NHO.
– Konsernstyret i KS Holding, som er hovedstyret i KS, så ikke til andre virksomheter da de tok stilling til styrehonorarer i datterselskapene. De valgte den løsningen de mente var riktig, sier Vågeng.
Likebehandling av eksterne og interne styremedlemmer er den viktigste begrunnelsen for valget.
– I det øyeblikket en ansatt i KS går inn i et styre i konsernet, medfører det et selvstendig ansvar. Selv om noe kan gjøres i arbeidstiden, vil det også innebære merarbeid. Eierrepresentanter bruker sin kompetanse til å gjøre en jobb på lik linje med eksterne. Da er det rimelig at de får honorar på samme nivå. Likebehandling har vært grunnleggende for konsernstyret, sier Vågeng.
– Honorar ikke vanlig
Alle styreekspertene Kommunal Rapport har snakket med understreker at det er eierne gjennom generalforsamlingen som suverent fastsetter styrehonorarer. Verken lovverket eller anbefalingen fra næringslivets utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sier noe om forskjell på eksterne og interne styremedlemmer.
Konsulent Dag Sørensen i Styreforeningen mener likevel at det mest vanlige er å honorere eksterne styremedlemmer og ikke interne.
– Hvis noen i konsernledelsen sitter i datterselskapers styrer, anses det oftest som en del av jobben. Det normale er at de ikke blir honorert. Ansattevalgte styremedlemmer regnes derimot som eksterne og får honorar, sier han.
Leder Morten Berger i organisasjonen Styreakademiet sier at styrehonorar anses som lønn i lovverket.
– De som sitter i datterselskapenes styrer i kraft av sin posisjon i eierselskapet, får lønn fra KS allerede, og det er ikke naturlig at de også skal ha styrehonorar. Dersom styrevervet krever mye arbeid i tillegg til den faste jobben, er det rimeligere å vurdere, mener Berger.
Han ser imidlertid at det kan oppstå vanskelige diskusjoner når konsernet ønsker å betale for å få særlig kompetente eksterne styremedlemmer.
Ekstra for Kommunenes Hus
Kommunenes Hus er i gang med en større ombygging. På generalforsamlingen ble det bestemt at styret i selskapet skal fungere som byggekomité. For dette merarbeidet får styret et tillegg på 75 prosent av styregodtgjørelsen. For styreleder utgjør det 67.500 kronerog for styremedlemmene 45.000 kroner.
– Ombyggingen vil kreve ekstra arbeid med anbud, kontrakter og som byggherre. Det er hensiktsmessig at styret har denne rollen, fordi medlemmene har kompetanse og uansett må følge arbeidet tett, sier styrets nestleder og KS’ økonomidirektør Morten Dahl.