Nyheter
Krisepakken må gi rettferdig skatteløsning
Skattesterke kommuner må ikke bli taperne når regjeringen skal kompensere årets forventede skattesvikt. Det krever KS og storbyene.
Krisepakken regjeringen legger fram mandag skal gi svar på hvordan kommunenes skattesvikt skal kompenseres.
Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) garanterte før jul at kommunene vil få kompensert skattetap som følge av den økonomiske nedgangen.
I spørretimen sist onsdag ville hun ikke si klart hvordan kommunenes samlede skattesvikt skal fordeles på kommunene.
Advarer
KS advarer sterkt mot at skattetapet kompenseres i form av økte overføringer gjennom inntektssystemet.
Det ville gi en uheldig skjevfordeling. Hvis det skulle oppstå en betydelig skattesvikt, vil skatteinngangen svikte mest i de skattesterke, folkerike kommunene. De samme kommunene kommer dårligst ut med det nye inntektssystemet, og straffes dermed dobbelt, mener KS-direktør for myndighetskontakt Bjørn Gudbjørgsrud.
KS forslo å sette opp skattøren for kommunene da statsbudsjettet ble behandlet før jul. Men når året nå er begynt, er dette ifølge KS praktisk vanskelig, blant annet fordi skattekort må lages på nytt.
Men det er fullt mulig å finne en fordelingsnøkkel som ivaretar det samme behovet. Pengene kan fordeles gjennom rammetilskudd etter faktiske skatteinntekter i fjor, eller etter innbyggertall, mener Gudbjørgsrud.
Regjeringen anslår i statsbudsjettet en skattevekst på 3 prosent, mens KS mener kommunene vil kunne få redusert skatteinntektene med 1,6 prosent, eller drøyt 2 milliarder kroner.
Taper 55 millioner
Vi forutsetter at skattesvikt blir kompensert krone for krone, sier finansbyråd Christine Meyer (H) i Bergen.
Hun tror hun har med seg alle storbyene, hvor innbyggerne har høyere inntekt og betaler mer skatt enn landsgjennomsnittet. Hvis skattesvikten kompenseres per gjennomsnittsnordmann, har Bergen kommune beregnet at de vil tape 34 millioner for hvert prosentpoeng skatteinngangen går ned.