Krever erstatning etter tellefeil

- Vi er ikke fornøyd med tilbudet og kommer ikke til å akseptere det, opplyser Mildrid Einbu, valgkoordinator for Lillehammer, Øyer og Gausdal.

Alle de tre kommune fikk problemer og måtte kontrolltelle stemmene manuelt.

Taus om krav og tilbud

Jon Østensvig i KS Advokatene, som bistår de 31 kommunene, vil ikke opplyse størrelsen verken på kommunenes krav eller EDBs tilbud.

Kommunene har frist til 31. januar med å svare på tilbudene de har fått, og Østensvig regner med at noen flere enn de seks som allerede har sagt ja, kommer til å akseptere.

- Selskapet erkjenner i stor grad at de skal tilbakebetale det kommunene har betalt for programvare og opplæring, men de vil ikke dekke merutgiftene. Det er i første rekke dette striden står om, sier han.

Kommunenes krav for merutgiftene spenner fra ca. 10.000 til 200.000 kroner, opplyser han, og vurderer mulighetene for å nå fram overfor EDB som gode.

Østensvig regner med at det blir nye forhandlinger med EDB etter fristen 31. januar, men utelukker ikke at noen av kommunene vil ta sine krav til retten.

Krever 270.000 kr

Helge Johansen, finansrådgiver i Stavanger kommune, opplyser at deres krav er på drøyt 270.000 kroner. Av dette utgjør ekstra lønnskostnader 250.000 kroner.

- Vi måtte kalle inn ekstra mannskaper et par ukers tid og hadde på det meste 15 personer i sving på dag- og kveldstid.

Johansen sier Stavanger mest sannsynlig ikke kommer til å akseptere tilbudet fra EDB.

Gran kommune skal også bruke tiden fram til 31. januar til å vurdere tilbudet de har fått.

- Det er ikke tvil om at vi har hatt to store telleøkter som vi ellers ikke ville hatt, og ekstrautgiftene totalt beløper seg til ca. 60.000 kroner, opplyser IKT-sjef Gaute Øvrebotten.

Innrømmer feil

EDB har brukt lang tid på å gi et svar på hva som var årsaken til at de fleste av de 47 kommunene som brukte selskapets utstyr for elektronisk stemmetelling, fikk problemer. Men i et brev til Kommunaldepartementet, som i oktober ba om en redegjørelse, erkjenner EDB nå at feilene ved opptellingen av personstemmer og slengere skyldtes programvarefeil.

Selskapet innrømmer også svakheter ved den såkalte skjemadefineringen - dvs. oppsettet for hvordan skjevheter, flekker og avvik på stemmesedlene skulle «leses» - hos enkelte kunder.

EDB erkjenner også at for mye av opplæringen skjedde for tett opptil valgdagen, slik at mulighetene til testing ble for dårlige.

Vurderer godkjenning

Kommunaldepartementet vurderer nå å innføre en godkjenningsordning for utstyr som brukes til elektronisk lesing av stemmesedler. Et slik forslag kan bli sendt på høring i juni, opplyser seniorrådgiver Marianne Riise i KRD.

EDB Business Partner støtter et slikt forslag. Også flere valgansvarlige i kommunene har etterlyst en godkjenningsordning.