Kraftutbytte skal fram i lyset

STJØRDAL

Kommunalminister og Sp-leder Liv Signe Navarsete er i gang med å kartlegge hvor store utbytter kommunene tok fra sine kraftselskaper i fjor. I kommuneproposisjonen som legges fram 13. mai skal tallene inn som en ny kolonne i oversikten over kommunenes frie inntekter.

«Kraftkommune» er hittil blitt brukt om de kommunene hvor vannkraftproduksjonen foregår. Mange av dem er distriktskommuner med få innbyggere. Men ofte er det andre og større kommuner som eier kraftselskapene.

– Disse kommunene er faktisk også kraftkommuner, sier Navarsete til Kommunal Rapport.

De nye kraftkommunene

Senterpartiet vil knuse bildet av «kraftkommunene» som småkommuner som blir rike på naturressurser.

– Oslo får langt mer i inntekter fra kraftproduksjon enn de kommunene som vanligvis omtales som kraftkommuner, sier Navarsete.

En BI-studie som ble presentert i januar hevdet at størrelsen ikke var den viktigste grunnen til at innbyggerne i små kommuner var tilfredse med tjenestene, men at de hadde så høye inntekter – ikke minst fra kraftproduksjon. Men i denne studien var ikke utbytte til ofte større eierkommuner inkludert i inntekten, fordi de ikke har vært synlige i nasjonale oversikter.

– I kommuneproposisjonen vil vi gi et riktigere bilde av helheten i kommunenes frie inntekter, sier Navarsete.

2,7 milliarder i Oslo

Departementet vet ennå ikke hvor store summer det dreier seg om totalt, men har kartlagt noen kommuner. Oslo tok ut 2,7 milliarder kroner i utbytte fra sitt kraftselskap E-CO Energi i fjor, viser gjennomgangen så langt. Mellomstore kommuner som Hamar og Ringsaker tok ut henholdsvis 60 og 40 millioner kroner i utbytte. Til sammenligning er kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt om lag 3 milliarder kroner.

De klassiske kraftkommunene som er «vertskap» for kraftverk får eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter fra kraftselskapene. Kommunene som eier kraftselskapene får utbytte fra virksomheten. Begge deler er frie inntekter fra kraftproduksjon, men bare de første er med i kommuneproposisjonen.

 – Jeg synes det er flott at kommunale selskaper eier evigvarende vannkraftressurser. De fleste kommunene ser nå at det er en fornuftig strategi. Utbyttet brukes til å finansiere tjenester og investeringer. Vi vil ikke endre inntektssystemet på noen måte, men gi et riktigere bilde, sier Navarsete.

Ideen til dette grepet kommer fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), som organiserer 173 klassiske kraftkommuner.

LVK mener det er en myte at kraftkommuner er rikere enn andre. Mer enn 85 prosent av dem har inntekter under landsgjennomsnittet, ifølge LVKs nettsider, mens 10 prosent ligger så høyt at de kan betegnes som høyinntektskommune.