Nyheter

Kraftfondet måtte ta risiko

Politikernes krav til avkastning tvang fram risikofylte investeringer, hevder tidligere forvalter i kraftfondet i Trondheim.

Publisert Sist oppdatert

Kontrollkomiteen i Trondheim kommune arrangerte mandag kveld en åpen høring om forvaltningen av kommunens kraftfond, som står i fare for å tape 600 millioner kroner etter risikable investeringer i kompliserte obligasjonspakker. Investeringene var tilrettelagt av meklerhuset First Securities.

Dag Ivar Thobroe, tidligere partner i First Securities, var ansatt i Kraftfondet i 2005. Han beskrev forarbeidet før den første omstridte investeringen i såkalte CDO-er som meget grundig. Kraftfondets forvaltere hadde god kjennskap til investeringenes risikoprofil, mente Thobroe.

– Politikernes krav til realavkastning fra fondet på 4 prosent presset fram risikofylte investeringer. En slik avkastning var umulig å oppnå uten å ta risiko, sa Thobroe, som i dag er konsernsjef i Sparebank 1 Midt-Norge.

– Ikke gamblere

– Vi var slett ikke gamblere, sa Inge Nordeide. Han var rådmann i Trondheim da de første CDO-investeringene ble gjort.

– Vi la sjelen vår i å ha en nøktern risikoprofil. CDOer ble vurdert som lite risikabelt, sa Nordeide, som mente tapene kunne blitt mye større hvis en større del av kraftfondet var investert i aksjer.

CDO-investeringene har en såkalt ikke-lineær risikoprofil. Det vil si at hele den investerte kapitalen går tapt, dersom en viss prosent av selskapene det er investert i går konkurs. Det var på nippet til å skje høsten 2008, da både Lehman Brothers og tre islandske banker gikk over ende.

Hvem visste hva når?

Et sentralt spørsmål i saken er om rådmannen har oppfylt sin opplysningsplikt og gitt politikerne korrekt informasjon om hvor risikable investeringene var.

Kritikken har særlig vært rettet mot Snorre Glørstad, som tok over som rådmann etter Inge Nordeide i november 2008. Glørstad nektet å møte til mandagens høring. I et skriftlig svar til kontrollkomiteen begrunner han det med at «enkelte har trukket min troverdighet i tvil». Han trakk seg som rådmann i sommer.

Glørstad skriver at han ikke hadde god nok kunnskap om mekanismen i produktet, og at han først høsten 2008 skjønte at dette var utsatte produkter.

Grundig gjennomgang

Men Glørstad må ha hatt oversikt over investeringenes risikoprofil, hevdet Frode Hassel, tidligere medlem i Kraftfondets ekspertpanel.

– Vi hadde tre møter med grundig gjennomgang blant annet av risikostruktur ved CDOene i 2004 og 2005. Glørstad var til stede på alle disse møtene. Han var også med på et internmøte som tok en prinsippbeslutning om å investerere i et av obligasjonsforetakene, svarte Hassel på direkte spørsmål fra kontrollkomiteens leder Morten Kokaas (Frp). Hassel spurte først om han skulle svare direkte, selv om Glørstad selv ikke var til stede og kunne forsvare seg.

Da disse møtene ble holdt, var Glørstad kommunaldirektør for finans. Han ble rådmann i Trondheim høsten 2008.

– Hensikten med slike møter er at man skal få anledning til å spørre om det man er usikker på. Det gjelder særlig den som har fullmakt til å foreta investeringsbeslutninger, sa Hassel.

Men Inge Nordeide tok sin etterfølger sterkt i forsvar.

– Jeg har forferdelig vondt av Snorre Glørstad. Han er blitt urettmessig hengt ut. Men vi har ikke gamblet med skattebetalernes penger. Og politikerne er blitt informert. Risikoen er beskrevet i revisjonsrapporter fra 2008. Gå hjem og les,det står der alt sammen, sa Nordeide til kontrollkomiteens medlemmer. (©NTB)

Powered by Labrador CMS