Kommunesektoren har 99 milliarder kroner på bok

Disposisjonsfond er kommunenes oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering i drifts- eller investeringsregnskapet. I revidert budsjett finnes altså en oversikt som viser at disse fondene vokser.

Regjeringen skriver: «Foreløpige regnskapstall viser at disposisjonsfondene økte med 11 mrd. kroner fra 2021, og utgjorde 99 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Det tilsvarer om lag 15 pst. av driftsinntektene, som er det høyeste nivået noen gang.»

Ved utgangen av 2022 hadde kommunene 81 milliarder kroner på disposisjonsfond, tilsvarende 15 prosent av brutto driftsinntekter. Da hadde 25 kommuner, som tilsvarer 2 prosent av fondene, ikke levert inn sine tall. Tar vi med fylkeskommunene, er kommunesektorens samlede andel av disposisjonsfond på 99 milliarder.

Fondene har økt betydelig de senere årene. Størrelsen på disposisjonsfondene varierer fra kommune til kommune, både som andel av brutto driftsinntekter og per innbygger.

Kommunene har disposisjonsfond for å håndtere uforutsette utgifter, inntektssvikt og usikkerhet generelt. Hva som er et rimelig nivå på fondene, vil variere fra kommune til kommune. 

En analyse fra Menon og Telemarksforsking i 2017, tilsier at minimumsnivået for de fleste kommuner for å håndtere risiko burde ligge mellom 2,5 og 6 prosent. Ved utgangen av 2022 hadde færre enn én av ti kommuner et disposisjonsfond som utgjorde mindre enn 2,5 prosent av brutto driftsinntekter, mens flere enn åtte av ti kommuner hadde et fond som utgjorde 6 prosent eller mer av brutto driftsinntekter.

Samtidig er det få kommuner som har akkumulert merforbruk (negative disposisjonsfond). Tallene viser at kun seks kommuner, tilsvarende 2 prosent av kommunene, hadde merforbruk ved utgangen av 2022, og at kun to kommuner hadde et merforbruk på over 3 prosent av brutto driftsinntekter.

Økningen i disposisjonsfondene var særlig stor i 2021 og 2022 på grunn av spesielt høy skatteinngang i forhold til det som var lagt til grunn i budsjettene.