Kommunene får EU-lån

Delegasjonen fra den den europeiske banken, EIB, undertegnet låneavtalen med Kommunalbanken i Oslo torsdag. Det er første gang at EIB gir lån til Kommunalbanken. Etter at Kommunalbanken ble aksjeselskap i november i fjor, har banken fått lov til å ta opp lån i utlandet. Én av konsekvensene er en hyggeligere rente. Administrerende direktør Petter Skouen i Kommunalbanken vil likevel ikke si hvilken rente EIB har gitt på dette lånet på 800 millioner kroner.

- Lånet har flytende rente, og den forandrer seg hele tiden. Men den er lavere enn om vi hadde tatt opp lånet i det norske markedet. Dette profitterer selvsagt kommunene på, ved at også deres rente blir lavere, sier han.

Kommunalbanken har oppnådd toppscore på den internasjonale ratingen, og dette har gjort det lettere å få innpass hos EIB, sier Skouen.

- Med dette lånet vil kommunene få enda større muligheter til å få finansiert sine prosjekter innenfor de rammene vi opererer med, sier han.

Lånet er beregnet på investeringer innen tradisjonelle infrastrukturprosjekter som vannverk, avfall, kloakk, havnevesen og transport.

Etter overgangen til AS har Kommunalbanken økt utlånsmengden med 15 prosent. Utlånene til kommunene er nå på 32,6 milliarder kroner. Banken står nå også fritt til å disponere utlånene, slik at større kommuner og fylkeskommuner får låne mer. Tidligere måtte banken prioritere de mindre kommunene.

Det meste av EIBs lån gis til infrastrukturprosjekter i de fattige regionene i EU. En nysatsing er å låne ut penger til informasjonsteknologiprosjekter og å delta i investeringsselskaper som satser på teknologibransjen.

- Det er ingenting i veien for at norske kommuner også kan søke om lån til slike prosjekter. Men det må være en nordisk eller europeisk link i prosjektene. Rent lokale prosjekter vil vi normalt ikke støtte, sier visepresident dr. Ewald Nowothy i EIB.

Eksempler på store investeringer EIB nå deltar i, er finansieringen av gassrørledningen til Statoil fra Åsgård til Emden i Tyskland og Øresund -broforbindelsen.

EIB eies av EUs medlemsland og drives på non-profitbasis. EIBs samlede engasjementer i de nye søkerlandene i Øst-Europa utgjør for tiden 18. 4 milliarder kroner. Det er mer enn investeringene til både Verdensbanken og den Europeiske Utviklingsbanken til sammen.

Skrevet av: Ingun Larsen