Island skjærer til beinet

Reydarfjordur er en kommune som skulle begynne sin storhetstid nå. Et nytt kraftverk gir strøm til en ny aluminiumsfabrikk med 450 ansatte. Folk flytter tilbake etter 30 år med fraflytting og nedbygging av samfunnet.

For første gang på ti år er det blitt bygd hus i bygda. Seks små kommuner med til sammen 5.000 innbyggere ble til Reydarfjordur for å klare et stort løft. Her skulle det satses.

Men så rammet finanskrisen ved disse tider i fjor. Bankene gikk konkurs, regjeringen gikk av, den islandske kronen ble halvert og arbeidsløsheten steg til over 8 prosent på landsbasis.

Reydarfjordur kommune hadde forberedt seg på nye tider og tatt opp lån i utenlandsk valuta for å bygge skoler, barnehager, veier og annen infrastruktur. 37 prosent av kommunens lån i utenlandsk valuta, og mange av disse lånene ble dobbelt så dyre over natten.

 Kommunen består av fem små tettsteder, og de høye fjellene har hindret kontakt. Men staten, kommunen og aluminiumsfabrikken bygde tunnel. Det ble sprøytet inn masse penger for å oppgradere samfunnet. Men nå må den nye kommunen kutte kraftig.

– Vi må kutte lønnskostnadene med 10 prosent. Møtefrekvensen er halvert, og renovering av en barnehage er utsatt på ubestemt tid, forteller rådmann Helga Jonsdottir.

– Jeg vurderer nå om jeg skal låne penger eller si opp folk, framholder hun.

Reydarfjordur er likevel ikke blant de kommunene som ligger verst an. De har tross alt fabrikken som betaler eiendomsskatt, og arbeiderne som betaler skatt.

Byggingen av fabrikken, som eies av amerikanske Alcoa, og oppdemningene i Karahnjuka-området er et av de største stridsspørsmål på Island i moderne tid. Miljøaktivistene kom fra Reykjavik for å protestere. De aller fleste lokalt var for denne utviklingen. Det betydde arbeidsplasser. Islendingene har masse energi, men kan ikke selge den utenlands. Da synes mange det er fornuftig å bruke energien på kraftkrevende industri. Andre mener at kraftverk ødelegger naturen.

Rådmann Jonsdottir viser en optimisme som er typisk for mange islendinger etter denne krisen.

– Vi skal ta hånd om dette. Vi klarer det, sier hun til Kommunal Rapport.

Sparer ikke penger

Islands KS mener kommunesektoren er i en slags ventesone. Gunnlaugur Juliusson, som leder økonomisk seksjon, ser at en del kommuner er i ferd med å få økonomiske problemer. Noen kommuner som har overinvestert og tatt opp store lån i utenlandsk valuta, vil få det svært vanskelig økonomisk.

Høykonjunkturen og de billige lånene førte til at også kommunene kastet seg på investeringsbølgen. Det er bygd veier og klargjort tomter til hus som ikke vil komme. Mange steder vest i landet er det også bygd blokker på disse tomtene, men mange leiligheter står tomme.

– Det er jo mot alle teorier at man tar opp lån i annen valuta enn man har inntektene i. Den høye renten på islandske indeksregulerte lån var likevel årsaken til mange falt for muligheten til å ta opp lån i utenlandsk valuta med mye lavere rente. Det er klart at det ble tatt en viss valutarisiko i denne sammenhengen, men ingen regnet med det kursfallet på kronen som er et faktum i dag, sier Juliusson.

Nå er ikke kommunene alene om å ha problemer på grunn av høy gjeld. Mange privatpersoner har også tatt for høye lån. Husene er gjerne belånt 100 prosent, og lånene er indekserte, noe som betyr at de vokser hele tiden. Nårlønningene synker, eller man mister jobben, er mange ille ute. Nå er det mange som ikke kan betale, men de kan fryse lånene sine eller få lengre nedbetalingstid, ofte opp mot 70 år.

De tre store bankene eies nå av staten. Det er opprettet nye avdelinger, som Nye Landsbanki, nye Kaupting, og Glitnirs nye bank heter Islandsbanki. Disse skal ta seg av privatpersoner og bedrifters innenlands bankbehov. For utenfor Island er ikke krona verdt noe.

I disse dager skal det avgjøres om de nye bankene skal selges eller fortsatt være statlige. Det har gjort krisen enda verre for en del kommuner at de har hatt vanskelig for å få nye lån. Det kommunale lånefondet har vært et viktig redskap for kommunene i denne situasjonen. Men dyre og vanskelig tilgjengelige lån har gjort det vanskelig for næringslivet generelt å fungere normalt.

Småfettet går først

Nå er det nedskjæringstider for islandske kommuner. Skatteinntektene svikter når ledigheten stiger og lønningene senkes. Folk trenger sosialhjelp og utgiftene stiger. De fleste kommuner har kuttet all overtid. I det lengste prøver man å unngå oppsigelser, men det kan bli nødvendig.

– Småfettet går først når man må kutte. Men etter hvert er vi nede på kun lovpålagte oppgaver, sier Juliusson.

Det er en prioritert oppgave å slå vakt om skolen, barnehagene og ulike sosiale ordninger. Men alle andre tjenester kan vente seg en nivåsenking.

– Vi står egentlig foran en reform hvor ansvaret for de eldre og funksjonshemmede skal overføres til kommunene innen 2011. Men den har gått litt i stå det siste året, sier Gunnlaugur Juliusson, som leder økonomisk seksjon i Islands KS.