Ingen klare grenser for korrupsjon

Jusprofessor Kai Krüger er mangeårig medlem av Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Han påpeker at det i stor grad mangler regler for beslutningsprosessen som foregår før en konkurranse blir utlyst – og etter at kontrakten er inngått.

På årskonferansen til Forum for kontroll og tilsyn sist uke stilte han spørsmål om hvordan kommunene skal behandle personer med stor innflytelse i organisasjonen, men som jobber alene, slik at de ikke ender som korrupte.

– Suverene beslutningstakere med mange års erfaring, som har drevet med innkjøp alene i mange år, det er skummelt! Sett på avstand er dette noe av det farligste man kan ha i et system. Man kan tenke seg at en slik «loner» blir et utmerket mål for en leverandør med skjult agenda, advarer Krüger.

Svaret er ikke regler som detaljstyrer, men etiske regler og åpenhet internt.

– Min personlige oppfatning er at et cruise, der ektefellen er med, vil være korrupsjon. En middag eller en fotballkamp er derimot noe annet. Tør du å si noe til dine kolleger? Hvis ikke, er det et faresignal.

Kommunal Rapport intervjuet nylig korrupsjonsdømte Frank Murud. Han påpeker at en leverandør kan vinne et anbud ved å bearbeide offentlig ansatte utenom anbudsprosessen – ikke nødvendigvis ved å avtale hva som skal stå i anbudet, men ved å være den som har best innsyn i hva den offentlige etaten egentlig ønsker.

– Det er veldig lurt å vite hva som er bedriftens kjerneverdier. En som leter på Doffin og ser en kommune legge ut anbud på vaktmestertjenester, legger gjerne inn et standardtilbud. En som har sittet i noen lunsjer eller kaffemøter med en ansatt, vil vite hva kommunen trenger, hvorfor de ønsker denne tjenesten, og der vil leverandøren legge inn støtet.

Murud påpeker at det i mange tilfeller er vanskelig å dumpe pris, blant annet fordi den kan være kjent i markedet.

– Visste jeg at det var viktig for kommunen med norske folk med håndverksbrev, selv om det ikke var et krav, ville jeg legge til alt jeg kunne i vedleggsbrevet. Hvis det var en verdi forankret hos kommunen, og prisene var relativt like, ville jeg kunne vinne anbudet på den måten.

Den korrupsjonsdømte eiendomssjefen mener som Krüger at det må være lov å spandere et måltid på en offentlig innkjøper.

– Jeg synes det har blitt en nulltoleranse som er vanskelig å overholde. Har man en lunsj med en rørlegger eller arkitekt en gang i måneden, skaper man en relasjon til firmaet og får en bedre kundekontakt. Jeg ville aldri valgt en leverandør fordi jeg fikk en hamburger, hvis jeg visste at den andre var bedre. Med en god leverandør får jeg en behagelig hverdag. Det er det jeg er ute etter, ikke den hamburgeren i ny og ne. Ga han meg tur til Las Vegas og familieferie i Spania, kunne jeg kanskje akseptere at han hadde litt dårligere håndverkere – men det ville samtidig vært straffbart, sier Murud.