Ingen ambisjoner i Hordaland

Økonomisk kontroll 4

Det er økonomistyring som er det viktigste i Hordaland fylkeskommune, og det klarer fylkestinget. Driften gikk med overskudd i fjor og ser ut til å gå med overskudd i år. Fylkeskommunen har ikke hatt underskudd på fem år, skryter fylkesrådmann Paul M. Nilsen i sin innledning til økonomiplanen for 2009-2012.

Planen er forbausende kortsiktig. Nesten alle de 180 sidene brukes på årsbudsjettet for 2009. Økonomiplanen er nærmest puttet som vedlegg på 15 sider. Dette opplegget inviterer ikke politikerne til strategisk ledelse, men til detaljstyring.

Økonomiplanen er grundig nok på finansielle beregninger, men mangler nøkkeltall og har svært lite sammenligning med andre kommuner. Vi får vite at skoleelevene koster 10 prosent mer enn i andre fylker per stykk. Det betyr 100 millioner kroner. Merutgiften forklares med «eldre og bedre utdannede lærere». Det høres ikke sannsynlig ut. Hva betyr skolestrukturen?

Endelig en økonomiplan som følger KOSTRA-funksjonene! Fylkesrådmannen har skrellet bort all intern organisering fra planen. Det er flott. Planen blir lettere å forstå for dem som bare kjenner tjenestene, og det er mye lettere å sammenligne planen med KOSTRA-regnskapet og andre fylkeskommuner.

Målstyring 1

Det er ikke mange spor av målsettinger i økonomiplanen for Hordaland fylkeskommune. Jeg fant faktisk bare ett mål: At kollektivandelen i trafikken skal økes til over 50 prosent. Det er ingen mål å finne for kunnskaper i videregående skole, bortfall av elever, antall hull i tennene eller næringsutvikling.

Det kan virke som om fylkestinget fullstendig mangler ambisjoner. Når pengene er brukt opp, er jobben gjort, liksom. Ett eksempel: Barn og unge i Hordaland har flere hull i tennene enn barn andre steder i landet. Det har de hatt i mange år. Og hva gjør fylket med det? Jo, budsjettrammen skjæres ned med 3 millioner kroner i 2009, uten at det legges fram plausible tiltak for å øke kvalitet eller måloppnåelsen i tannhelsetjenesten. Dette må tolkes som at fylket ikke tar de dårlige resultatene så tungt.

Et annet eksempel: Budsjettet forteller at 2,5 prosent av fylkesveiene blir reasfaltert i 2009. Planen er altså å asfaltere veiene på nytt om 40 år. Kan en vei brukes i 40 år med samme dekke? Jeg trodde det var 20 år, maks. Konsekvensene burde i det minste vært drøftet i planen. Fylkeskommunen bryr seg ikke om veistandarden en gang, slik planforslaget ser ut.

Det finnes sikkert mål for både det ene og det andre, men de er i så fall gjemt i ulike sektorplaner. Det er synd, og helt feil etter kommunelovens bestemmelser. Økonomiplanen skal nettopp samordne fylkets planlegging og sikre realisme i planene.

Enkelhet 2

Hvem orker å lese 180 sider om detaljene i det fylkeskommunale budsjettet? Det er vel bare meg og økonomisjefen i fylkeskommunen. Pluss for tjenestebasert fremstilling.

Samlet vurdering 2

En halvferdig økonomiplan. Fylkespolitikerne i Hordaland bør sende budsjettet tilbake til rådmannen og be han fortelle hva som skal oppnås for de 15 milliardene de neste fire årene.