Ikke helt slått ut av Terra

Rådmann Svein Aannestad i Ringerike er kritisk til hvordan mediene har framstilt Kommune-Norge i kjølvannet av Terra-saken. Det er ingen grunn til at særlig mellomstore og store kommuner ikke skal være minst like gode til å investere som andre, mener han.

Aannestad selv er en av dem som har fått et oppslag i Dagens Næringsliv i kjølvannet av Terra. Ikke fordi han tabbet seg ut - nei, rådmannen ble kjent fordi han sto opp som en forsvarer av hedgefond - en investeringstype som kommunen har tjent meget godt på de siste årene.

Følger godt med

- Vi får daglige rapporter fra et par finanshus, og vi leser Dagens Næringsliv og Aftenposten. Vi er ikke eksperter, men følger godt med. Vi styrte unna fond med tvilsomme strukturer og har så å si ikke hatt risiko knyttet til våre investeringer. Samtidig har det vært viktig at vi som investor har kjent til hvordan fondene er bygget opp og hvilke mekanismer som gjelder. Selgere kan si mye rart - det har Terra-saken bevist til fulle.

Ringerike var inne i fire forskjellige hedgefond, for å spre risikoen. Alle ga hvert år bedre avkastning enn banken, og totalt var 120 millioner kroner plassert på denne måten. Likevel valgte Aannestad å selge seg ut i slutten av november og sette pengene inn på høyrentekonto i banken.

- Jeg hadde ikke lyst til å legge hodet på blokka ved å bli sittende i den type fond etter Terra. Den rådmannen som kom ut på gale veier etter en slik sak, ville ligge tynt an.

Ringerike har ingen langsiktige plasseringer. Kommunen eier mesteparten av Ringerikskraft. Selskapet er av Terra verdisatt til over 1,5 milliarder kroner, men utbyttet er magert i forhold til verdien. Samtidig passerer mellom 3 og 4 milliarder kroner gjennom Ringerikes bankkontoer i løpet av et år. Det er den såkalte overskuddslikviditeten kommunen har plassert i hedgefond siden 2003 og fram til like før jul.

Venter på ro

Samtidig som Terra-saken utløste endringen av strategi, passet det også bra i forhold til det urolige finansmarkedet. Nå vil Aannestad sitte rolig og vente på at svingningene blir mindre.

- Hadde vi ikke vært i hedgefond, ville vi hatt betydelige underskudd i Ringerike. Det er et spørsmål om tid før vi går ut i markedet igjen. Den globale økonomiske situasjonen vil da påvirke hvilke plasseringer vi gjør.

Avkastning på penger som har vært investert i mer enn seks måneder, har gått til inntekt i investeringsregnskapet. Dermed har kommunen unngått en direkte sammenheng mellom avkastning på hedgefondene og kommunens drift.

Finansreglementet i Ringerike krever at administrasjonen avgir en statusrapport to ganger i året. Kommunen bruker to rådgivere som er uavhengig av forvalterne, og i tillegg følger to-tre personer i kommunen godt med på hva som skjer.

- Vi har møter med rådgiverne og forvalteren og følger utviklingen daglig. Jeg har vært komfortabel med dette som rådmann. Det er en del av jobben å skaffe kommunen størst mulig inntekter, og vi ses grundig i kortene av kontrollutvalg og revisjon - slik det skal være. Når du opererer i markedet, må du være årvåken og vite hva du gjør. Men det er faktisk mulig å forvalte penger slik at det kommer innbyggerne til gode. Arbeidsinnsatsen vår har gitt meget god timebetaling.

Aannestad er kritisk til de som mener Kommune-Norge skal ha alle pengene sine i banken.

- Slike investeringer er det bankene som tjener på. Skal vi være så forsiktige at det er bankene som får gevinsten? Terra-saken har gitt kommunene et stempel som udugelige på finansforvaltning. Mange er kompetente. Hvis Kommune-Norge bindes av sentrale føringer på alle mulige områder, har vi snart ikke bruk for lokaldemokratiet. Vettet er like godt utenfor som i Oslo, der er jeg enig med Åslaug Haga.

Sitter godt ihedge

Mens Ringerike har solgt seg ut av hedgefond, har kommunalsjef Odd Arnvid Bollingmo i nabokommunen Søndre Land valgt å fortsette. Kommunen har godt over 170 millioner kroner i fond, etter at den solgte kraftaksjer for noen år siden. Inntil 15 prosent kan settes i hedgefond, ifølge kommunens eget finansreglement. I tillegg er en stor andel plassert i norske og utenlandske aksjer.

- Det er litt krevende nå. Ingen vet helt hva som skjer.

Bollingmo forbereder for første gang en ekstra rapport til kommunestyret. Finansreglene sier at de folkevalgte skal informeres hvis avkastningen blir dårligere enn budsjettet. Det er den nå, på grunn av børsuroen. Da er det godt å ha et bufferfond, slik at det ikke er på tale å kutte i tjenestene, hvis avkastningen blir for dårlig i år.

Søndre Land har tradisjonelt brukt to forvaltere, men sa opp avtalen med den ene i fjor sommer, fordi resultatene var for dårlige. Planen er å ha en ny anbudsrunde på tjenesten etter hvert.

- Vi har fulgt reglene og hatt eksterne rådgivere til å vurdere forvaltningen. Dessuten godkjenner jeg alt forvalteren foretar seg - han kan ikke gjøre noe på egen hånd.

Bufferfond

Bollingmo betegner avkastningen som bra, men påpeker at det er lett for et kommunestyre å falle for fristelsen til å saldere budsjetter med økt avkastning. Det er én av grunnene til at kommunen har et bufferfond, som etter planen skal utgjøre 10 prosent av kraftfondets totale verdi.

- Vi trenger det, for å møte tider som nå. Vi tar bare inn i driften det som er avkastning ut over det vi trenger for å bygge en langsiktig buffer.

Bolligmo har utdanning innen både statsvitenskap og økonomi og mener dette har vært svært viktig for egen del. I dag har kommunen faste, halvårlige møter med forvalteren.

- Endringer underveis tar vi på telefon, og vi har kanskje to-tre handler i måneden. Jeg stiller flere spørsmål hvis jeg synes jeg ikke har fått nok informasjon, eller jeg finner ut av saken selv. Hvis du ikke skjønner det selv, så kjøper du det i hvert fall ikke. Du kommer langt med det.

Endret ingenting

Da Terra-saken sprakk i mediene, gjorde Bollingmo som mange andre økonomiansvarlige i kommunene: Sjekket egne investeringer.

- Vi hadde en full runde med kvalitetssikring sammen med forvalterne. Det var mange bekymra folk. Myter florerer, oppfatninger som ikke har noe med fakta om børsen å gjøre. Vi har sett nøye på rutiner og investeringer etter Terra, men har valgt ikke å endre på noe.

Kommunen har så langt aldri tatt så stor risiko som finansreglementet tillater. Hedgefond brukes for å sikre gevinst.

- Hensikten er å hindre store fall når aksjemarkedet faller.

Målet er hele tiden å gi kommunen litt ekstra inntekter.

- Vi har snaut 200 millioner i fond. Klarer vi å øke avkastningen med 1 prosent, uten å ta særlig risiko, er det 2 millioner kroner.

Søndre Land har lenge hatt planer om å etablere et politisk finansutvalg, for å bygge opp kompetansen også blant de folkevalgte. Vanligvis rapporterer rådmannen til kommunestyret om finansforvaltningen tre ganger i året. I finansforvaltningen blir politikerne ekstremt avhengig av administrasjonen, mener kommunalsjefen.

- Men det endrer ikke på kommunestyrets rolle; det er deres plikt og privilegium å vedta reglene som administrasjonen skal følge.

Skrevet av: Ole P. Pedersen