Hvor er Lunner?

Økonomisk kontroll 2

Det er ikke lett å avgjøre om økonomiplanen for Lunner 2010–2013 er realistisk, slik kommuneloven krever. Vi får ikke så mye opplysninger. Vi får vite at driften gikk med stort overskudd i 2008. 14 millioner kroner er et svært godt netto driftsresultat i en kommune med 8.000 innbyggere.

Vi får derimot ikke vite hvordan driften har utviklet seg i år. Budsjettet er svært nærsynt. Rådmann Tore Andresen skriver 80 sider om årsbudsjettet for 2010. De tre siste årene i planperioden avspises med fire sider, stort sett bare budsjettabeller.

Det største problemet med budsjettet er at det mangler en situasjonsbeskrivelse. Hvor trykker skoen mest? Det er mulig å sammenligne forbruket på de ulike sektorene med andre kommuner. En slik sammenligning ville vise at Lunner bruker lite penger på tjenesteproduksjonen etter korreksjon for behov/demografi. Lunner driver 20 millioner kroner billigere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Da er det antakelig vanskelig å spare mye mer. Tjenestekvaliteten må også ivaretas.

Jeg gir et poeng ekstra for kontoplanen i budsjettet. Lunner bruker Kostras tjenestekontoplan i planen. Den interne organiseringen er usynlig. Jeg tror dette gjør planen mer politisk interessant. Det er tjenestene som skal fram i lyset.

Målstyring 3

Lunner har valgt sin egen form for balansert målstyring. Kommunen er opptatt av tjenesteutvikling, samfunnsutvikling og utvikling av medarbeiderne. Det er laget 187 mål for dette. Det er mange interessante mål. Kommunen skal blant annet bidra til treplanting og trehusbygging for å redusere CO2-utslipp. Andelen assistenter i pleietjenesten skal være under 10 prosent.

Problemet med opplegget er at vi ikke får vite hvor langt unna målene er. Det er ingen historiske tall for noen av målene. Hva er andelen assistenter i pleien i dag? Hvis målene er vanskelige å nå, bør dette kommenteres og ses i forhold til de tiltak som skal settes inn. Jeg tror kommunen har gapt over mer enn den kan svelge. Jeg tror opplegget bør forenkles. Målstyring bør begynne med få mål og mål man vet man klarer å måle. Måltallene må være realistiske.

Koblingen mellom målstyringen og budsjettet er fantastisk. Temaet samfunnsutvikling er definert ved Kostra-funksjonene innenfor politisk styring, næringsutvikling og kommunal planlegging. Dette er den mest elegante løsningen jeg har sett. I mange kommuner svever målene og budsjettet uavhengig i universet.

Enkelhet 3

Planen er ikke innviklet. Hele planen følger Kostra-funksjonene, det vil si kommunenes naturlige tjenesteinndeling. Jeg trekker for at planen er altfor detaljert og mangler statusbeskrivelse. Det er vanskelig å forholde seg til rådmannens mål og tiltak uten at man vet hvor man er. 100 sider er for mye.

Samlet vurdering 3

Her er det mye flott å bygge videre på. Hold fast ved tjenestekontoplanen i planen. Neste år bør leserne få vite mer om situasjonen målene skal forandre.