Hva gikk galt i Molde i fjor?

Økonomisk kontroll 3

Molde kommune gikk med 53 millioner kroner i netto driftsunderskudd i 2008. Det utgjør 4,4 prosent av inntektene og er et sørgelig resultat. Målet var omtrent null. God orden på økonomien må være prioritet nummer en. Driftsutgiftene må reduseres, skriver rådmann Arne Sverre Dahl i innledningen til meldingen. Det har han selvsagt rett i. Men hva har han lært av underskuddet? Hva ble gjort feil? Det står det fint lite om i meldingen.

Regnskapet viser at halve underskuddet skyldes overskridelser i driften. Resten skyldes svikt i finansforvaltningen. Jeg merket meg at pleie og omsorg gikk med 13 millioner i minus. Årsmeldingen forklarer ikke den store overskridelsen. Var budsjettet urealistisk, er lederne udugelige, eller er strategien til kommunen feil? Det er tre helt ulike diagnoser som krever helt ulik medisin. Antakelig kan utgiftene reduseres. Molde bruker mer på pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner. Man kan stille samme spørsmål til finansforvaltningen. Er finansstrategien feil, ble fullmakter overskredet eller var det bare uflaks? Hvis årsmeldingen skal være starten på neste årsplanprosess, så bør rådmannen fortelle hva som bør gjøres annerledes neste gang.

Meldingen har 20 sider regnskapsanalyse og 25 sider Kostratall. Det er flott, men disse analysene burde kaste mer lys over underskuddet enn de gjør.

Målstyring 3

Molde kommune har innført balansert målstyring etter målekortmodellen. Kommunen ønsker fornøyde innbyggere, brukere og ansatte, 6 prosent sykefravær og 3 prosent overskudd i driftsregnskapet. Årsmeldingen viser sånn passelig suksess. Innbyggerne er mer fornøyd enn de ansatte og brukerne. Sykefraværet i 2008 var 10 prosent. Disse felles målene følges opp i hver driftsenhet. Dette er flott.

I tillegg har kommunen 15 overordnede mål og to satsingsområder, som også resultatvurderes i meldingen. Målene er svært uklare. Molde skal for eksempel være en attraktiv møteplass, uten at dette er definert på en konkret måte. Årsmeldingen gir inntrykk av at alle målene er nådd. Setningen Moldebadet er under oppførelse ser ut til å brukes som bevis på at Molde er blitt et regionsenter. Det er en svært overfladisk analyse.

Jeg savner målsettinger for de enkelte tjenestene. Har Molde oppnådd målene sine i grunnskolen? Er barnehagedekningen god nok? Er behandlingstiden for byggesaker kort nok? Dette står det lite om i meldingen. Man ser ikke tjenestene i mylderet av driftsenheter og overordnede mål. Det er også interessant å sammenligne tjenestekvaliteten med andre kommuner. Molde utklasset Ålesund på nasjonale prøver i fjor. Er ikke det interessant for kommunestyret?

Enkelhet 2

Årsmeldingen er på 135 sider. 55 sider brukes på rapporter fra hver resultatenhet. Resten brukes på balansert målstyring, Kostrafigurer og regnskapsanalyse. Vi får vite svært lite om hva som skjer i de enkelte tjenestene. Dette er tungt stoff.

Samlet vurdering 3

Tjenestene til brukerne er omtrent blitt borte i mylderet av resultatenheter og overordnede mål i Moldes årsmelding. Meldingen gir liten hjelp til arbeidet med neste års økonomiplan.