Annonse
Nyheter
Høy utdanning øker barnehageutgiftene
Jo flere kvinner med høy utdanning, jo mer øker kommunens kostnader til barnehager viser ny utredning. Barnehagene er billigst i småkommunene.
Senter for økonomisk forskning ved NTNU i Trondheim overleverte denne uka sin utredning om kostnadsnøklene knyttet til barnehager. Dette er en del av forarbeidet til kommuneproposisjonen, som skal legges fram om bare 12 dager. Da skal Kommunaldepartementet ha klar en ny kostnadsnøkkel for inntektssystemet, der barnehagene er med.
Dette er en kjempestor endring i inntektssystemet, som kan påvirke tildelingen av om lag 20 milliarder kroner. Hvordan kostnadsnøkkelen for barnehager blir, vil avgjøre hvilke kommuner som vinner og taper på at tilskuddet nå skal gå fra å være øremerket til å bli en del av rammetilskuddet.
I utredningen fra SØF foreligger det ikke et konkret forslag til kostnadsnøkkel for barnehager. Men utredningen går igjennom hvilke faktorer som leder til høye eller lave utgifter på barnehageområdet, og slår fast hvilke faktorer som bør være med i en ny nøkkel.
Dette er noen av funnene i rapporten:
Utbyggingen de siste årene har ført til at de minste barna samlet sett er dyrere for kommunene enn de eldre. Kommuner med stor andel kvinner med høy utdanning har større utgifter til barnehage enn andre. Andel med høy utdanning er en viktigere faktor enn yrkesdeltakelsen. Kommuner med mange mottakere av kontantstøtte har – ikke overraskende – lavere utgifter til barnehage. Kommuner med god råd bruker mer penger på barnehage enn kommuner med lave frie inntekter. Enhetskostnadene i barnehagene er høyere i større kommuner enn i små. Kommuner med mange gamle over 80 år har en tendens til å bruke mindre på barnehage enn andre.
Dyrere i store kommuner
“At økt innbyggertall bidrar til økte enhetskostnader er noe overraskende, men er i tråd med de analyser ECON utførte på oppdrag fra Inntektssystemutvalget”, heter det i rapporten.
Forskerne peker også på at kommuner der barnetallet vokser raskt, har dårligere barnehagedekning enn andre.
“Noe mer overraskende finner vi at store kommuner har lavere barnehagedekning, selv etter at det er kontrollert for utviklingen i antall barn”.
Andelen første generasjons innvandrere blir ikke relevant for kostnadsnøkkelen, fordi økte kostnader som følge av dette er knyttet til språkopplæring – som ikke skal inn i rammetilskuddet.
Vil bruke kontantstøtte og utdanning
Derimot mener SØF at kontantstøtte og utdanningsnivå er gode kandidater til å komme med i kostnadsnøkkelen, sammen med alderskriterier.
Samlet konkluderer SØF med at bosettingskriterier ikke har noe å gjøre i en kostnadsnøkkel for barnehager.
Kostnadsnøkkelen skal fordele barnehagepengene mellom kommunene på en helt annen måte enn i dag. Rammetilskuddet skal erstatte tre øremerkede tilskudd som ifølge forskerne fordeles etter svært ulike kriterier.
Poenget med kostnadsnøkkelen er at den skal basere seg på objektive kriterier – som kommunene selv ikke kan påvirke.
Kommuner som taper på omleggingen vil bli fanget opp av inntektsgarantien i inntektssystemet, slik at endringen for de kommunene som vil tape mest penger vil ta mange år å gjennomføre.
