Halvferdig plan i Mandal

Økonomisk kontroll 3

Det eneste interessante i økonomiplanen for Mandal 2010–2013, er finansanalysen. Den er til gjengjeld meget god. Rådmann Norman Udland leverer en flott gjennomgang av kommunens inntektsgrunnlag og finansposter. Han klarer til og med å forklare hvordan lønnsreserven er bygd opp. Her er det noe å lære for de fleste.

Økonomiplanen er egentlig et driftsbudsjett for 2010. Tjenestene har ikke noe budsjett for 2011–2013. Budsjettkolonnene for disse årene i dokumentet er rett og slett tomme. Hvordan dette kan kalles en økonomiplan, er en gåte. Det er over hodet ingen beregning av behovet for tjenester for de tre siste årene i planperioden. Befolkningsprognose mangler. Budsjettrammene på kommunenivå er holdt konstant alle årene, men dette begrunnes overhodet ikke.

Den pågående kommuneplanutredningen forteller at antallet elever i grunnskolen vil stige med 100 elever de neste fire årene. Skolebudsjettet burde derfor økes med 7-8 millioner kroner. Kommunen bygger dessuten en ny skole i perioden, uten at jeg klarte å se at driftskonsekvensene er innarbeidet i økonomiplanen. Det samme gjelder det nye kulturhuset. Dette er ikke bra håndverk. 

Rådmannen presenterer Kostra-tall for å vise status i 2008, og han kommenterer risikoen i planen. Det er bra.

Målstyring 1

Økonomiplanen har noen overordnede mål for de neste årene. Det skal bygges kulturhus og bruer for å utvikle byen. Skoler skal rustes opp.

Når det gjelder tjenestekvalitet, er det helt tyst. Det foreligger ingen mål for karakterer i grunnskolen, sykefravær eller vannkvalitet. Hvordan skal kommunestyret prioritere når målene mangler? Det blir lett slik som i Mandal: En masse detaljer. Endringene i budsjettet gjelder ikke veivalg i tjenestene, men stillinger som opprettes og inndras her og der.

Rådmannen forteller at det er satt i gang arbeid med en eldreplan. En god idé. Forhåpentlig kan den gi grunnlag for en bedre økonomiplan neste år. I motsetning til hva rådmannen skriver i planen, har nemlig Mandal høye utgifter innenfor pleie og omsorg. Kostra-tallene tyder på at kommunen ville spare 15 millioner kroner på å drive tjenesten på samme vis som Kristiansand.

Det er mulig kommunestyret har vedtatt mål. Rådmannen viser til en «rammesak» behandlet i kommunestyret i september. I så fall burde målene vært innarbeidet i økonomiplanen.

Enkelhet 2

I utgangspunktet er økonomiplanen et lettlest dokument. Det er på 55 sider og handler bare om to ting (penger og bygninger). Men dette blir for kjedelig. Leserne vil vite hva kommunen bruker alle de 600 millioner kronene til. Hvordan er resultatene? Hvilke konkrete forbedringer skal skje?

Samlet vurdering 2

En halvferdig økonomiplan. Tjenestene bør i alle fall få budsjett for alle fire årene i planen neste gang.