Grendeskoler salderes bort

Det spøker det for mange små grendeskoler i Distrikts-Norge når budsjettene for 2008 justeres i disse dager.

Siden 1986 er 850 skoler lagt ned, og om alle forslag blir vedtatt, kan 100 til forsvinne i år, viser tall fra LUFS (Landslaget for nærmiljøskoler).

I Harstad er minst tre skoler foreslått nedlagt, Midsund legger ned én, i Terra-kommunene Narvik og Bremanger diskuteres nedleggelser, i Åmot i Hedmark må de klare seg med én skole mindre, og i Halden har en skolenedleggelse skapt store protester.

I Andøy i Nordland er det vedtatt å legge ned tre av åtte skoler. Ordfører Jonni Helge Solsvik (H) mener dette er nødvendig, både av økonomiske årsaker, men også fordi skolene blir for små.

- Et flertall i kommunestyret mener at dette vil øke kvaliteten på skolen. Sju-åtte elever på en skole er for spinkelt sosialt, og det blir også et lite faglig miljø for lærerne, sier Solsvik.

Andøy har drøyt 5.000 innbyggere. Rundt 1980 var det 8.000 innbyggere, og ingenting tyder på at fraflyttingen har stoppet opp.

- Vi måtte prioritere mellom dårligere lærertetthet og færre skoler. Da ble det færre skoler. For til tross for befolkningsnedgangen, har vi ikke gjort noe med skolestrukturen før, sier Solsvik.

Starter privatskole

Men foreldrene vil ikke gi seg uten kamp. Foreldre ved to av de tre skolene som legges ned, har klaget vedtakene inn for Fylkesmannen for lovlighetskontroll. Saken må behandles i løpet av tre måneder.

Nordmela ytterst på Andøy har 200 innbyggere og en skole med sju elever. Denne skal legges ned, men Remi Pettersen - far til tre - vil ikke at det skal skje.

- Til høsten blir det 10-12 elever på skolen, og det er jo ganske bra til å være en så liten plass, sier han.

Foreldrene vil ikke sende barna tre kvarter i buss til skolen. I dag har alle gangavstand.

- Vi synes det er råttent av kommunen ikke å opprettholde skolen her ute. Vi får nesten ingen kommunale tjenester, barneskole eller barnehage, men betaler masse skatt. Et fiskemottak og sju båter bringer inn skattekroner. Det skal vi vel ha noe igjen for, mener Pettersen.

Han er nå styreleder i det som heter Nordmela og omegn privatskolelag, og foreldrene starter Montessori-skole hvis de får tillatelse fra departementet.

Siden den rød-grønne regjeringen tok over, er det blitt strammet inn på adgangen til å starte privatskole, men Nordmela-foreldrene vil prøve likevel.

Alle skal bli hørt

Vedtaket om nedleggelse har vært oppe i kommunestyret to ganger, men saksbehandlingsprosedyren er anket inn for Fylkesmannen. Foreldrene har fått hjelp av LUFS til å fremme saken.

Skolenedleggelsene i Andøy har også forårsaket spørsmål i spørretimen på Stortinget. Frps Anders Anundsen spurte hvilke regler som gjelder.

Statsråd Bård Vegar Solhjell (SV) svarte at i saker om skolenedleggelse må kommunestyret ha rimelig kjennskap til synspunktene til dem som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes.

Avgjørelser om skolenedleggelse har stor betydning for foreldre og elever. Derfor er det viktig at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at berørte grupper får anledning til å uttale seg.